Det er forskningsmessig dokumentert at undervisning om sykdommen er bra for både pasientene og familiene deres ved psykoselidelser. Samarbeidet med familiene kan foregå i grupper, med en enkelt familie eller med flere familier sammen.
I GRUPPER:Helsedirektoratets utkast til retningslinjer ved psykoselidelser anbefaler kunnskapsbasert familiesamarbeid i grupper.
I GRUPPER:Helsedirektoratets utkast til retningslinjer ved psykoselidelser anbefaler kunnskapsbasert familiesamarbeid i grupper.
Kunnskapsbasert familiesamarbeid, eller psykoedukasjon, er anbefalt i Helsedirektoratets Nasjonale faglige retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser.
Se nye, nasjonale retningslinjer ved psykoselidelser.
Kommunene kan få behov for godkjente gruppeledere og økt kunnskap om metodikken når retningslinjene nå blir gjeldene.
I dag er Haugesund sykehus, Stavanger Universitetssykehus og Buskerud sykehus noen av fagmiljøene som tilbyr flerfamiliegrupper ved psykose. I tillegg til å gi tilbudet til familier ved psykoselidelser, tilbyr Oslo Universitetssykehus flerfamiliegrupper, blant annet ved spiseforstyrrelse. TIPS-miljøene i Oslo og Stavanger har drevet et omfattende opplæringstilbud til gruppeledere i metoden siden sent på 90-tallet.
Tiår med forskning
Omfattende forskning i flere tiår har vist at familiens rolle er avgjørende for forløpet ved for eksempel schizofreni. Expressed Emotion-forskningen (EE), fra USA, har vært av stor betydning for utvikling av dette fagfeltet. Skandinaviske fag- og forskningsmiljø har bidratt til å dokumentere effekt av psykoedukativ familiebehandling ved psykoselidelser. OPUS-studien i Danmark (2005) og TIPS-prosjektet i Norge (1997-2000) har begge inkludert psykoedukative flerfamiliegrupper i sine studier av behandling ved psykose. Resultatene av forskningen viser blant annet at tidlig intervensjon ved psykose, inkludert flerfamiliegrupper har effekt.
En eller flere familier i gruppe
Psykoedukative metoder kan sammenfattes som all form for strukturert behandling som omfatter kunnskapsformidling til pasient og pårørende, problemløsning av atferdsproblem, familiestøtte og krisehåndtering. Tilbudet kan gis til enkeltfamilier, eller til flere familier sammen. En flerfamiliegruppe kan bestå av fem-seks familier. (Hver familie kan delta med inntil tre familiemedlemmer).
I Helsedirektoratets utkast til nasjonale faglige retningslinjer ved utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser er psykoedukativt familiesamarbeid anbefalt på Nivå 1 (sterkeste grad av anbefaling). Enkeltfamiliegruppe anbefales i tidlig fase av psykose, mens flerfamiliegruppe anbefales når sykdommen har en alvorlighetsgrad som gjør at personen trenger langvarig hjelp.
Fast struktur viktig
Etableringen av gruppen starter med rekruttering og påfølgende individuelle alliansesamtaler med den aktuelle familien samlet, eller med familiemedlemmene enkeltvis. Hensikten med samtalene er å bygge tillit, bearbeide erfaringer og gjøre forberedelser før start i gruppen.
Undervisning om sykdom, prognose og behandling er sentralt, både i form av egne undervisningsseminarer og som en av metodene som anvendes i gruppemøtene.
Det er et viktig poeng at opplegget følger en fast struktur.
Varighet og gruppeledelse
Møtene holdes to ganger i måneden i to år. Hvert møte følger en bestemt struktur med fastsatt tid til til hver aktivitet.
En godkjent gruppeleder leder arbeidet i gruppene. Ved flere anledninger har flerfamiliegruppene fortsatt som selvdrevne grupper etter at gruppeleder har avsluttet sin to år lange deltakelse i gruppen.
Virksomme element
Følgende elementer bidrar til vellykket psykoedukasjon i grupper:
Erfaringsdeling og læring i gruppe sammen med andre familier kan, i tillegg til å virke sosialt styrkende, bidra til normalisering og gi sosial trening. Det kan også bidra til å redusere stigma.
Psykoedukativt, eller kunnskapsbasert familiearbeid er, som nevnt, dokumentert som effektiv i en rekke studier. Redusert fare for tilbakefall og reinnleggelser er den mest målte og tydeligste effekten.
Flere studier har i tillegg vist til positive resultater blant annet når det gjelder jobbdeltakelse, sosial fungering, økt livskvalitet og bedre oppfølging av medikamentell behandling.
Psykoedukativt familiearbeid kan i tillegg redusere familiens belastninger, målt blant annet i form av økt velvære og redusert behov for behandling for egen sykdom.
De fleste studiene viser at tilbudet må vare minimum ni måneder. McFarlanes modell for flerfamiliegruppe angir en varighet på to år, et tegn på tilbudets kvalitet, men en utfordring med tanke på ressursbruk i tjenestene.
Når det gjelder forskning i Norge, konkluderer Bentsen (2003) i en oppsummeringsstudie med at enkeltfamilie- og flerfamiliebehandling gir like god effekt.
Implementering av flerfamiliegrupper som en integrert del av behandlingstilbudet ved psykose har av ulike årsaker vist seg å være krevende. De fleste gruppelederne er ansatt i spesialisthelsetjenesten, samtidig som helsepolitiske føringer tenderer mot et økt kommunalt behandlingsansvar. Dette gjør implementering av et behandlingstilbud av to års varighet i spesialisthelsetjenesten vanskelig, og aktualiserer utdanning av gruppeledere i kommunene.
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?