Tilfriskningsambassadøren

Tilfriskningsambassadøren

Publisert: 25. september 2012.   Endret: 20. desember 2017

Hvis en psykisk helseavdeling skal lykkes i sitt arbeid med brukermedvirkning og recovery-orientert praksis, er medarbeidernes holdninger helt grunnleggende. En gruppe av ressurspersoner eller ambassadører for tilfriskning kan være vendepunktet.

IMG_0649

Å BLI SETT: Vendepunktet trenger ikke være langt unna.

Å BLI SETT: Vendepunkte...

Det er ikke de ansattes oppgave å behandle brukerne med recovery eller gjøre dem friske. Vår jobb består i å lete fram til, støtte og oppmuntre den kompetansen som brukeren selv har.

Ser potensialet

Kan hende ligger den litt skjult, under et lag av angst og lav selvfølelse. Her må det gode relasjonsferdigheter til. Den ansatte må instinktivt forstå at brukeren har potensial til å komme i gode tilfriskningsprosesser, og oppmuntre til at slikt kan skje. ”Du får det til, og vi står sammen om det.”

Ansatte må virke som ambassadører for tilfriskning, og støtte opp om alle gode prosesser som bidrar til bedring. Tilfriskningsambassadører er medmennesker som står på likefot med brukerne. Vi skal vise at de er verdt noe, respektere og anerkjenne dem som likesinnede individer. Ansatte som har disse egenskapene i seg, vil vi ha flere av. En slik person vil være en ekte tilfriskningsambassadør.

Lakmustest

Det å rekruttere nye medarbeidere kan være en svært spennende og kreativ prosess. Særlig hvis nysgjerrighet og lekenhet er blant egenskapene som det letes etter.

I avdeling psykisk helse på Hinna i Stavanger bruker vi mye tid på å utforske om søkeren har talenter og interesser litt utover det vanlige. For å sikre brukernes stemme og innflytelse har vi alltid brukerrepresentanter med på intervjuene. Det kan være selve lakmustesten. Vi ser raskt hvem av søkerne som er komfortable med å ta brukermedvirkningen på alvor.

Raushet er gull

Vi ønsker ansatte som våger å utfordre den profesjonelle rollen som miljøterapeut. Er det så stor forskjell på brukerne og dem som jobber for eksempel i et bofellesskap?

Alle har vi en psykisk helse, men vi har ulik grad av belastninger og ulike forutsetninger for å takle dem. For å nå inn til brukerne må du ha gode relasjonelle ferdigheter. Å kunne vise ydmykhet og sårbarhet blir normalt ikke sett på som profesjonelt.

Vi tenker at dette like gjerne kan være motsatt. Tør vi å by på oss selv som mennesker, vil brukerne lettere gi oss den tilliten som virksomme relasjoner bygger på. Vi ønsker å fremstå som jevnbyrdige, og skape et klima der det tradisjonelle maktforholdet mellom bruker og ansatt er redusert til et minimum. Vi liker oss i rollen som støttespillere, veiledere og pådrivere, alltid på jakt etter gode modeller for fruktbart samarbeid.   

X-faktor

Vi ser etter ansatte som har en form for X-faktor, det at de er villige til å gi det lille ekstra. Vi jubler når ansatte kan bruke «kreativ galskap» for å nå inn til brukerne. Slik de for eksempel gjorde i Kalo bofellesskap, hvor alle ansatte en dag kledde seg i bananklær og serverte bananmat.

Ut av komfortsonen

En slik øvelse er ikke så enkel, særlig for den litt selvhøytydelige og seriøse. Vi gjør det likevel, og tror at det går an å vokse og utvikle seg ved å bli satt på prøve. Det er sunt å komme seg ut av komfortsonen og sprenge egne grenser sammen med brukerne. Litt angst for å dumme seg ut er ikke farlig.

I bofellesskapene innen psykisk helse på Hinna i Stavanger ønsker vi å ha en tilfriskningsambassadør på hver arbeidsplass, og at disse sammen med en fagutvikler etter hvert skal utgjøre en motor i det videre arbeidet med recovery-prosesser.

Formidler av håp

Alt ansatte gjør sammen med brukerne, må bære preg av en likeverdig relasjon der de ansatte ser på brukerne som stolte og flotte mennesker.

Brukerne må få anerkjennelse for den jobben de gjør med å mestre livets utfordringer. De ansatte må vise at brukerne ikke står alene i denne prosessen, og være i stand til å formidle håp når livet røyner på.

Brukeren er eksperten

Ansatte kan være en livbøye, men samtidig ha fokus på at brukeren selv ofte vet best vet hva som skal til for å friskne til. En tilfriskningsambassadør vet at det er brukeren som er eksperten, ikke vi. En tilfriskningsambassadør forstår at målet med å være i en recovery-prosess ikke er å bli helt frisk. 

Målet er å kunne leve med en psykisk lidelse, men på en måte som gir gode vekstbetingelser for livsutfoldelse. Når brukerne opplever en slik støtte og møter ubetinget respekt og oppmuntring, trenger ikke vendepunktet være langt unna.

RECOVERY
  • Artikkelen er skrevet av Stig Erlend Midtgård og Per Kristian Sættem.
  • De to leder hvert sitt bofellesskap for mennesker med psykiske lidelser i Hinna bydel i Stavanger.
  • De skriver om hvordan de bruker Recovery i arbeidet.

Mer om

Recovery Brukermedvirkning Empowerment Øvrige artikler

Les også

Publisert: 12/11/2010

Prosjekt om livslang læring

Publisert: 13/12/2011

Recovery med nordisk blikk

Publisert: 10/4/2014

Recovery som en sosial prosess

Publisert: 12/2/2015

Hjelper bostedsløse inn i vanlige bomiljø

Publisert: 26/9/2018

Hva er det egentlig greit å snakke med brukere og pasienter om?

Aktuelt
Publisert: 20/1/2025
Webinar

Konkrete tips for å beholde seniorer i arbeidslivet

– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.

Siste fra Kunnskapsbasen
Publisert: 16/1/2025
Foredrag

Tre grep kan løse utfordringen med for få yrkesaktive hender i 2050

– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.

Publisert: 03/12/2024
Praksiseksempel

Tar grep for å gi innbyggerne i Lillestrøm lettere vei til psykisk helsehjelp

– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss