I Stange kommune tar de brukerne på alvor. De har tatt i bruk Klient- og resultatstyrt praksis (KOR), som har ført til et bedre samspill mellom brukerne og terapeutene.
BRUKERMEDVIRKNING: -Vi tar brukerne på alvor, sier Kårhild Husum Løken (f.v), Birgit Valla og Liv S. Langberg i Stange kommune.
BRUKERMEDVIRKNING: -Vi tar brukerne på alvor, sier Kårhild Husum Løken (f.v), Birgit Valla og Liv S. Langberg i Stange kommune.
KOR (Klient- og resultatstyrt praksis), er en praksis som hjelper terapeutene å holde fokus på relasjonen og samarbeidet med brukerne. Det gir også brukerne en mulighet til å si i fra hvis det er ting som ikke fungerer godt nok.
-Helt siden jeg startet å jobbe som psykolog har jeg benyttet verktøyet KOR. Dette verktøyet fungerer slik at klientene gir meg tilbakemelding på om de opplever at de får det bedre mens de har kontakt med meg, og hvordan de opplever møtet med meg. Dette gjør de hver gang vi møtes. Gjennom flere års praksis ser jeg hvor viktig disse tilbakemeldingene har vært både for å gi folk god hjelp, men også for å utvikle meg som terapeut, forteller Birgit Valla, kommunepsykolog i Stange kommune
KOR framhever at positive endringer i terapi skjer når samarbeidsrelasjonen er preget av tillit og positive følelser, hvor en flytter søkelyset fra spørsmål om hvordan terapeuten kurerer til hvordan personen kurerer seg selv. I denne behandlingsformen blir brukerne sett på som aktive ressurspersoner, som sammen med terapeuten kan finne løsninger på sine utfordringer.
Praksisen vektlegger at den terapeutiske arbeidsalliansen består av tre komponenter:
Forskningen viser at brukerens vurdering av den terapeutiske alliansen og opplevelse av endring tidlig i terapien har stor betydning for effekten av behandlingen. I tillegg viser forskning at kan være store forskjeller mellom klientens og terapeutens vurderinger av hvordan et gitt terapiforløp fungerer, mens recovery-forskningen forteller oss at klientene vektlegger helt andre faktorer som forklaring på bedring enn dem terapeuter vektlegger.
-En vellykket samtale er toveis, og i Stange mener de at KOR gjør dette arbeidet enklere. KOR påvirker hele kulturen og holdningen i forhold til hvordan vi samarbeider med familiene og evalueringen viser at det er med på å gjøre Familiehjelpa bedre. KOR brukes på alle familiene å sikre aktiv brukermedvirkning, effektive tjenester og hjelp som hjelper, forteller Kårhild Husom Løken, rådgiver i psykisk helsearbeid ved virksomheten for Barn og familie i Stange kommune.
I de siste årene har det vært gjennomført en rekke studier der terapeuten får fortløpende tilbakemelding på brukerens vurdering av et behandlingsforløpet. Resultatene herfra viser at dersom terapeuten får systematiske tilbakemeldinger på klientens vurdering av den terapeutiske alliansen og av hvorvidt det skjer endring, så gir dette signifikant økning i effektiviteten av terapi.
Et nyttig verktøy i praksisen er bruken av KOR-skjemaer. Dette er to enkle skjema som det tar to minutter å fylle ut og brukes etter hver samtale. Skjemaene gir systematiske tilbakemelding på om brukerne opplever hjelpen som nyttig.
-Vi har utviklet oss i takt med hva familiene trenger eller har behov for. KOR-skjemaene vektlegger å fange opp hvordan brukerne har det og hva vil de ha hjelp til, sier Birgit Valla.
I det ene skjemaet gir brukeren uttrykk for hvordan vedkommende har det i livet, mens det andre fokuserer på hvordan vedkommende opplevde dagens samtale. Dette skjemaet sikrer at timen inneholder det brukerne faktisk trenger og ønsker å bruke tid på.
KOR-skjemaene bidrar til at brukerne vil oppleve hjelpa som rett og nyttig, grunnet at skjemaene går direkte inn og avklarer hvordan brukerne opplever hjelpa. Sammen kan brukeren og terapeuten utforme tiltak rettet mot brukerens behov. KOR-skjemaene bidrar til å sikre gode tilbakemeldinger og gir rom for refleksjon over hva en jobber med i arbeidsalliansen (skaper rom for metakommunikasjon).
Her kan du laste ned den Forskningsbasert evaluering av bruken av KOR skjemaer i ”Familiehjelpa i Stange”.
-Det viktige er ikke hvordan man fyller ut skjema, men hvilke holdninger man har til samarbeid med brukerne. Man må både ville og ha tro på brukermedvirkning. Selv om de aller fleste av foreldrene gir veldig gode tilbakemeldinger på bruk av KOR, er det også noen det ikke passer for. Det må vi respektere. Noen av de som har fremmedkulturell bakgrunn har lite kjennskap til brukermedvirkning og de kan også være engstlige for hva skjemaet skal brukes til. Men vi jobber hele tiden med å styrke tilliten og ha en god dialog med de som trenger våre tjenester og målet er å gi effektiv og god "hjelp som hjelper", mener Husom Løken.
Tilnærmingen er utviklet av Scott Miller, Barry Duncan og deres kollegaer ved Institute for the Study of Therapeutic Change (I.S.T.C) i USA. Miller og Duncan har i en årrekke basert sine metoder og argumenter på resultatene av de siste 50 årene med klinisk forskning. På nettsiden www.talkingcure.com presenterer de sjenerøst artikler og forskingsresultater i en herlig miks.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?