Til tross for at helsepolitiske føringer, økonomiske stimuleringer og faglige perspektiver gir gode betingelser, eksisterer det grunnleggende problemstillinger og utfordringer knyttet til realisering av recovery i praksis
BEDRINGSPROSESSER: Mennesker vet selv mye om hva som kan hjelpe, samt hvor og hvordan hjelpen best kan gis. Dette tas på alvor i recovery-orienterte praksiser.
BEDRINGSPROSESSER: Mennesker vet selv mye om hva som kan hjelpe, samt hvor og hvordan hjelpen best kan gis. Dette tas på alvor i recovery-orienterte praksiser.
Du kan lese mer om forskningsmiljøet som står bak den vitenskapelige artikkelen som er omtalt her på temasiden om Høgskolen i Sørøst-Norge på napha.no.
Senter for psykisk helse og rus er et forskningssenter ved Høgskolen I Sørøst-Norge som ønsker å bidra til styrking og utvikling av den nasjonale og internasjonale kunnskapen innen psykisk helse og rus med særlig vekt på fem områder:
Psykisk helsetjenester som tar tak i menneskets iboende muligheter i større grad enn å orientere seg mot sykdom er på vei. Men, kommer ikke av seg selv.
Artikkelen Recovery og hva så? Om erfaringsbasert kunnskapsvilkår og muligheter, forfattet av Marit Borg og Bengt Karlsson ved Høgskolen i Sørøst-Norge og publisert i Tidsskrift for Tidsskrift for psykisk helsearbeid i 2011, trekker frem noen faktorer som er sentrale hvis en skal lykkes med recovery-orienterte praksiser.
Begrepet recovery eller bedringsprosesser forstås forskjellig. For at recovery- orienterte praksiser skal bli en større del av norsk psykisk helsearbeid, er det sentralt å klargjøre hvilken forståelse ulike miljøer har av begrepet.
Forskning som har undersøkt erfaringer med bedringsprosesser, har vist at recovery skjer på ulike måter for ulike personer, og at definisjonen av begrepet varierer.
I artikkelen fremheves det at både helsepersonell, pårørende og brukere gradvis stoler mindre og mindre på sin erfaringsbaserte kunnskap enn den evidensbaserte kunnskap.
Psykisk helsefeltet i Norge har en sterk tro på definerte kliniske metoder. Dette medfører at en i stor grad fokuserer på ulike metoder, mens en i mindre grad vektlegger bruk av skjønn og kritisk refleksjon.
Den kunnskapen som blir regnet som mest evident, er den som er skapt gjennom kontrollerte forsøk og statistiske metoder. Denne kunnskapen brukes blant annet som, grunnlag for utvikling av veiledere og kunnskapsoppsummeringer. Skal en få mer recovery- orienterte praksiser må en også ta i bruk den erfaringsbaserte kunnskapen i større grad.
Forskning og tjenesteutvikling innen ulike felt kan berike hverandre. Det å samarbeide og se ulike tradisjoner og perspektiver innen psykisk helsearbeid i sammenheng, trekkes frem som positivt for utviklingen av recovery- orienterte praksiser.
Fagperspektiver som kan berike hverandre gjensidig, er for eksempel pasientfokusert arbeid, familie- og nettverksarbeid, resilience og helsefremmende arbeid.
Et sted å starte er å lære fra fagmiljøer som tilstreber samarbeidende praksiser.
Realisering av recovery- orienterte praksiser krever at det utvikles fellesarenaer der ulike stemmer og erfaringer blir hørt. Dette gjelder både brukerstemmer, pårørendestemmer, fagpersonstemmer, forskerstemmer, byråkratstemmer og politikerstemmer.
Disse arenaene må i større grad prege både kunnskaps og praksis- utviklingen for at recovery skal få en plass i det norske psykiske helsearbeidet.
I artikkelen trekkes det frem at den faglige modellmakten som styrer psykisk helsearbeid i Norge, er basert på et diagnosesystem forankret i psykiatrien, hvor psykiske vansker språklig sees på som sykdom. I behandlingsmodellen er fagpersonen eksperten som skal gjøre den syke frisk. Dette trekkes frem som paradoks i forhold til det nyere forskning har vist som sentralt i terapeutisk endringsarbeid, det at en relasjon er preget av respekt, forståelse, lytting og følelsen av å bli hørt og trodd på.
Det er behov for at praksisfeltet ikke anser viten som de profesjonelles eiendom, hvor fagpersonen har definisjonsmakt, og hvor «top- down» kunnskapssystemer og beslutningsstrukturer dominerer.
Artikkelen tar også opp spørsmåle omkring hvorfor og hvordan det kan være vanskelig å utvikle og omsette den erfaringsbaserte kunnskapen i konkret samarbeid.
Kilde:
Borg, Marit og Karlsson, Bengt (2011) Recovery og hva så? Om erfaringsbasert kunnskapsvilkår og muligheter
Du kan lese mer om forskningsmiljøet som står bak den vitenskapelige artikkelen som er omtalt her på temasiden om Høgskolen i Sørøst-Norge på napha.no.
Senter for psykisk helse og rus er et forskningssenter ved Høgskolen I Sørøst-Norge som ønsker å bidra til styrking og utvikling av den nasjonale og internasjonale kunnskapen innen psykisk helse og rus med særlig vekt på fem områder:
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?