Det er gode muligheter for å implementere Housing First i Norge. Dette er konklusjonen i en rapport Rambøll har gjennomført på oppdrag fra Husbanken.
AKTUELT: Samhandlingsreformen trekkes frem som en mulig styrke for innføring av Housing First. (Ill.foto: www.colourbox.com.)
AKTUELT: Samhandlingsreformen trekkes frem som en mulig styrke for innføring av Housing First. (Ill.foto: www.colourbox.com.)
Rambøll har undersøkt muligheter og hindringer for å ta i bruk Housing First-modellen i Norge. Brukermedvirkning står sentralt i denne tilnærmingen til bosetting av bostedsløse.
Fra oktober 2011 til februar 2012 gjennomførte konsulentselskapet workshops med kommuner, Husbanken og Helsedirektoratet. Rambøll var også på besøk i tre utvalgte kommuner for å kartlegge om funnene fra workshopene var reelle.
Dette arbeidet munnet ut i en prosjektrapport, som mange som jobber innenfor boligsosialt arbeid regner som selve "kick-off`en" for Housing First i Norge.
Rapporten gjennomgår sentrale elementer i Housing First-modellen, basert på "Pathways to housing" utviklet av Sam Tsemberis i New York.
I prosjektet er tre elementer i modellen særlig vektlagt: Muligheter og hindringer innen tilgang til bolig, møte med beboer og organisering av bo-oppfølgingen.
Et viktig mål for Housing First er å hjelpe deltakere inn i egen, permanent bolig de selv har vært med på å velge ut. Medbestemmelse står sentralt, og boligene som benyttes skal ligge i ordinære bomiljø.
I kjernen av denne tilnærmingen til bosetting, ligger tjenesteyternes respekt, varme og medfølelse for de som er bostedsløse. Tjenestene skal være recovery-orienterte, og brukermedvirkning står sentralt.
Oppfølging i bolig bygger på tverrfaglig kompetanse. Ulike typer fagkompetanse må være representert i oppfølgingsteamet, og de må kunne utføre de tjenestene deltakerne ønsker og trenger her og nå.
Utfordringen er å få tilgang til boliger i en kommunesektor som allerede opplever press på både kommunale boliger og private utleieboliger.
I tillegg til at bruk av kommunale boliger hindrer integrering i ordinære bomiljø, skriver Rambøll at bruken av kommunale boliger i seg selv er en utfordring med tanke på kommunenes mulighet til raskt å tilpasse seg etter boligsosiale behov.
En annen utfordring handler om kommunenes krav om utflytting av kommunal bolig når det ikke lenger er behov for kommunale tjenester. Dette problematiserer Housing First modellens krav til kontinuitet i bolig.
Rambøll vurderer at et hinder for implementering av Housing First også kan ligge i at det er ulike verdier og oppfølgingsmetoder mellom tjenesteytere, ulike kommunale enheter og ulike kommuner. Å jobbe recovery-orientert er ikke like selvsagt for alle tjenesteytere.
Når det gjelder organisering av bo-oppfølgingen, peker rapporten på de institusjonelle barrierene i Norge, som blant annet handler om forskjellen mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten.
Dette går blant annet på ulike målsettinger, visjoner og begrepsforståelse, men også på budsjett og hvem som skal betale for hva.
Til sist peker Rambøll på en særlig utfordring når det gjelder organisering av tjenestene, nemlig at enkelte tjenesteytere ikke har lov til å gjøre mer enn det de har ansvar for.
Dette hindrer muligheten til å tilpasse bo-oppfølgingen til beboers behov og det å handle raskt.
For å bedre tilgangen på kommunale boliger, foreslår Rambøll at kommunen i større grad benytter seg av 10 prosent regelen. Regelen gir kommuner, fylkeskommuner og staten rett til å eie inntil 10 prosent av boligene i borettslag og sameier.
Når det gjelder det private boligmarkedet, trekker rapporten frem viktigheten av at kommunene oppretter et godt rykte blant private utleiere. Dette innebærer både garantier ved eventuell ødeleggelse av bolig, og tettere oppfølging også av huseiere og naboer.
Å endre faglige verdier og holdninger tar tid. Housing First krever en bevisstgjøring av alle som følger opp bostedsløse.
Rambøll mener det er viktig å sette i gang pilotprosjekter som kan gå foran som gode eksempler. De viser også til at vi har gode norske erfaringer fra oppsøkende virksomhet gjennom ACT, og at det kan være verdt å bruke disse. Prosjektmedarbeidere fra ACT vil kunne gi både faglige og organisatorisk råd til medarbeidere i Housing First.
For å bøte på de institusjonelle barrierene vi har i Norge, foreslås Rambøll at Housing First forankres i nasjonale velferdsdirektorat og tilhørende departement. Dette kan føre til mer lik praksis i kommunene.
Individuell plan trekkes frem som en metode for å sikre god koordinering av bo-oppfølgingen.
På bakgrunn av erfaringene som er gjort i forbindelse med arbeidet med rapporten, vurderer Rambøll at det er gode muligheter for å implementere Housing First i Norge. De opplever at det er stor interesse for tilnærmingen, og at måten vi gjør det på i dag ikke oppnår ønskede resulatater.
Samhandlingsreformen trekkes frem som en mulig styrke for innføring av Housing First. Dette fordi modellen krever godt samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjenste, noe som forhåpentligvis legges til rette for i reformen.
Kilde: Rambøll, 2012: Housing First - muligheter og hindringer for implementering i Norge.
Les mer:
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?