-Vi satser systematisk på kunnskap og holdningsarbeid blant ansatte for å dyktiggjøre dem til å jobbe med brukernes drømmer, verdier og håp på veien mot bedring, sier rådgiver Steinar Trefjord i Mestringsenheten i Sandnes.

Ny veileder

En stor del av de 220 ansatte i Mestringsenheten for rus og psykisk helse i Sandnes ble 2. september presentert for en splitter ny Recovery-veileder. For å utarbeide den nye veilederen har Mestringsenheten hatt hjelp fra det anerkjente Imroc-miljøet i England. 

Blant annet skal de ansatte gjennom øvelser lære å identifisere de viktigste verdiene som styrer hvordan de selv tenker og handler, eller ønsker å handle. Dette for å kunne hjelpe brukerne med å hente frem sine verdier og mekanismene som styrer deres valg. En av oppgavene de får er å først velge fra en liste på 75 verdier de 10 viktigste verdiene de har – eller ønsker å styres av - og til slutt sitte igjen med bare de fem viktigste.

-Vi vil at de ansatte skal besvare for seg selv hva som er deres verdier, og om de jobber etter disse verdiene i praksis, sier Trefjord.

-Gode recoverydetektiver

Tanken bak dette er at de både skal bli bevisste på hvorfor de gjør det de gjør i jobben sin, og at de skal klare å hjelpe brukere som ikke er så bevisste på sine egne drømmer og verdier til å bli det.

-Vi må være gode recoverydetektiver, på jakt etter hva som gir håp og mening for brukeren. Det er stort sprik i hvor langt folk kommer i sin bedrings- eller recoveryprosess. Men det finnes alltid rom for endring, det er håp om det for alle, mener Trefjord. 

Skjulte verdier

Andre grep Mestringsenheten tar er å lage et system for systematisk tilbakemelding  fra brukerne på praksisutøvelsen, for så å kunne justere praksisen i tråd med disse. De ansatte får også i oppgave å jevnlig sette seg ned sammen med brukerne i avdelingsmøtene, for å snakke om hvordan de jobber med recovery og lytte til hva brukere tenker er viktig recoveryorientert praksis. Åpenhet er et nøkkelord.

-Vi ansatte bør tørre å snakke åpent også om våre skjulte verdier. Disse kommer for eksempel til syne når det oppstår interessekonflikter eller dilemmaer, sier Trefjord, og bruker et eksempel:

-Dersom brukeren er i konflikt med DPS-et, så kan vi i kommunen komme i en lojalitetsklemme. Vi kan oppleve at vi innerst innerst inne er enige med brukeren, men likevel sliter med å støtte han eller henne fordi vi vil ta vare på relasjonen til DPS-et. I slike situasjoner kommer de skjulte verdiene frem, sier Trefjord. 

Brukerens advokat

Han mener det er godt gjort når ansatte i en avdeling setter seg ned og snakker åpent om slike ting. 

-Vi må spørre oss hvem vi egentlig hører og tror på. Klarer vi å være brukerens advokat? Slik åpenhet skaper bevissthet på at vi skal støtte brukerne, se ressursene og personligheten bak sykdommen, sånn at vi kan støtte dem på de tingene som hjelper dem til å faktisk bli bedre, sier Trefjord. 

Han trekker frem metoden Bruker spør bruker, som ofte viser at brukerne er opptatt av helt andre ting enn det fagfolkene tenker fra sitt faglige ståsted.

-Det kan være at de sitter og tenker på et inkassokrav. Da er de ikke mottakelige for terapi før de har fått hjelp med det som uroer og opptar dem. Det høres enkelt og selvsagt ut, men er ikke det i praksis: Brukerne må bli møtt med respekt og forståelse, ikke skjema og system, mener Trefjord.

Han understreker at enhetens hovedmål er å hjelpe brukerne til å mestre dagliglivet best mulig. Blant metodene de bruker for å jobbe recoveryorientert er Motiverende intervju og Åpen dialog.

-Mestringsenheten består av mange ansatte og ulike avdelinger. Vi ønsker at alle skal jobbe etter de samme grunnverdiene. Vi vil jevnlig etterspørre endringer som har skjedd i personalgruppa i måten de tenker, snakker og jobber, sier Trefjord.