- Norske ungdommer bør lære om vold i nære relasjoner, for å bidra til å forebygge vold og psykiske vansker. Det mener Alternativ til vold, som har startet et eget prosjekt for å gi fagpersoner den nødvendige kompetansen.
STERK FILM: Storebror i filmen "Den perfekte middag" ber lillesøster høre musikk, mens far utøver vold mot mor. Han vil skjerme søsteren for lydene fra kjøkkenet. (Foto:Thomas Gerthardt)
STERK FILM: Storebror i filmen "Den perfekte middag" ber lillesøster høre musikk, mens far utøver vold mot mor. Han vil skjerme søsteren for lydene fra kjøkkenet. (Foto:Thomas Gerthardt)
Prosjektet "Si det som det er!", kan brukes av fagpersoner i helse- og omsorgstjenestene, men også av lærere og andre som ønsker å jobbe med forebygging av vold inn i skolene.
I "Folkehelsemeldingen - Mestring og muligheter" (Meld. St. 19 (2014-2015)) lyder de to første setningene som følger: "Regjeringen vil styrke det forebyggende helsearbeidet" og"Psykisk helse skal få en større plass i folkehelsearbeidet..". Også Primærhelsemeldingen (Meld. St. 26 (2014–2015)) trekker frem det forebyggende arbeidet i kommunenes samfunnsoppdrag.
Gjennom prosjektet "Si det som det er ! Om vold i nære relasjoner" kan kommunene virkelig jobbe forebyggende.
Prosjektleder i Alternativ til Vold, Jannicke Stav, mener at fagpersoner i kommunen og skolen bør vaksinere barn og unge mot vold i nære relasjoner.
-Kjærestevold skjer hyppigst blant ungdom. Men når jeg spør ungdommen selv, tror de at det skjer mest blant voksne i 40-årsalderen. Vold er et snevert begrep for unge i Norge i dag, og det må vi gjøre noe med. For å stoppe vold, må man vite hva det er, sier Stav.
Også regjeringens strategi for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom, "Barndommen kommer ikke i reprise", og tiltaksplanen "En god barndom varer livet ut", har fokus på det forebyggende arbeidet og bekjempelse av vold og seksuelle overgrep.
-I regjeringens strategiplan står det tydelig at skolens rolle i forebygging av vold og overgrep skal styrkes. Å øke kompetansen kun hos de ansatte, vil ikke ha god nok effekt. Derfor er en viktig del av denne målsettingen å gi ungdom kunnskap om vold, sier Stav.
Med finansiering fra Justis- og Beredskapsdepartementet og Egmont Fonden skal en sterk film og et engasjerende materiale spres til alle landets kommuner. Målet er å bidra til at vold kommer inn i læreplan for ungdomsskolen, slik at ungdom lettere kan stoppe vold - enten de selv utøver, blir utsatt for, eller er vitne til vold.
-De som utsettes for vold og krenkelser som barn har en økt risiko for å krenke andre, og de er i større risiko for selv å bli utsatt for vold også senere i livet. I tillegg har voldsutsatte en høyere risiko for å utvikle psykiske vansker. påpeker prosjektlederen.
Stav mener voldsforebygging ikke synliggjøres godt nok i det forebyggende arbeidet mot barn og unge.
-Ved skoletiltak mot mobbing, eller ved fokus på psykisk helse, må vi også spørre hvorfor noen mobber, er aggressive eller skader seg selv. Vi fremmer aksept for at det greit å ha det vanskelig, men vi må tørre å spørre om symptomene kommer fra et sted. Symptom kan ses som uttrykk for smerte, og derfor må vi sette fokus på seksuelle overgrep, rus, vold og psykisk sykdom hos foreldre. Hjemmet er ikke alle barns tryggeste arena.
Filmen viser Lasse og Maria som vokser opp i et hjem hvor far mishandler mor, og synliggjør hvordan volden gjennomsyrer familiens hverdagsliv. Filmen gir et godt innblikk i voldens konsekvenser.
-Håpet er at følelsene dette setter i gang, skal gi dagens ungdom sterkere holdninger mot vold. Materialet gir også kunnskap om hvor det finnes hjelp, hvis man utsetter andre for vold eller utsettes selv, understreker Stav.
Stav har fokus på å formidle hvor viktig det er å jobbe forebyggende. Hun påpeker at det brukes store ressurser på å stoppe pågående vold, mens en i større grad bør jobbe med langsiktig forebygging for å redusere omfanget.
-Brannslokking skal vi ha der det trengs, men innsatsen må også styrkes når det gjelder holdningsskapende arbeid mot vold. Det er ikke greit å holde fast noen med makt, eller å slå i veggen like ved siden av kjæresten sin. Tenk så mye vold vi kan forhindre allerede i forkant, ved å snakke om hvor grensene går, avslutter Stav.
Filmen og materialet kan ses på www.stoppvold.no og Jannicke Stav kan kontaktes på jannicke@atv-stiftelsen.no
Alternativ til vold, www.stoppvold.no
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. (2014- 2017). Barndommen kommer ikke i reprise. Strategi for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014- 2017). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/barndommen-kommer-ikke-i-reprise/id744482/
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. (2014- 2017). En god barndom varer livet ut. Tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014-2017)https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Tiltaksplan-for-a-bekjempe-vold-og-seksuelle-overgrep-mot-barn-og-ungdom-2014-2017/id2344450/
Det kongelige helse og omsorgsdepartementet. (2015). Folkehelsemeldingen, Mestring og Muligheter. Meld. St.19 (2014- 2015). Melding til Stortinget. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/folkehelsemeldingen-mestring-og-muligheter/id2403920/
Det kongelige helse og omsorgsdepartementet. (2015). Fremtidens primærhelsetjeneste- nærhet og helhet. Meld.St.26 (2014-2015). Melding til Stortinget. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-26-2014-2015/id2409890/
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?