Hatling viser til at en stadig større andel av helse- og omsorgstjenestene ytes i kommunene, og at tilbudene blir mer komplekse med flere aktører.

Store omveltninger - uten støtte i forskning

-Dessuten er det i det kommunale tilbudet at det største potensialet ligger for helsefremming, forebygging og tidligintervensjon, sier NAPHA-lederen.

Det er stor innovasjonstakt i kommunale tjenester. Store og hyppige omstillinger skjer i de lokale psykiske helsetjenestene.

-Alle som jobber i kommunale tjenester opplever minst tre større omstillinger på fem år. Dette skjer i all hovedsak uten at det følges av forskning. Tenk alt vi kunne lært hvis bare halvparten av de senere årenes sammenslåing av de kommunale rus- og psykisk helsearbeidstjenestene hadde vært underlagt forskning, påpeker Hatling

Stor skjevfordeling

Han viser til politiske føringer som sier at det bør satses mer på forskning på lokalbaserte tjenester, både i Folkehelsemeldingen, Primærhelsetjenestemeldingen og Helseomsorg21.

-Dette er så langt en ambisjon, uten at forskningsfinansiørene hittil har fulgt det opp i praksis, sier han.

Han peker på en stor skjevfordeling av forskningsmidler, en skjevhet erkjent av nasjonale myndigheter.

-Se på finansiering av forskning, der helseforetakene i 2014 fikk øremerket 620 millioner kroner mens kommunene ikke fikk noe. Det blir interessant å se hvordan dette følges opp i Handlingsplanen knyttet til HelseOmsorg21, som er bebudet i løpet av året, sier Hatling.

-Kommunene mangler forskningskultur

Han mener også at forskningsmiljøene har lite oppmerksomhet på kommunene.

-Dette gjelder særlig de kliniske universitetsmiljøene.

Samtidig retter han blikket mot kommunene selv:

-Kommunene ser seg selv i stor grad som tjenesteleverandører, og mangler kultur for å forske på egne tjenester.  Finansiering av forskning gjennom statlige bevilgninger blir da en utfordring, så lenge det å øremerke midler for kommunene - også til forskning - sitter langt inne. Kommunene må også få bedre bestillerkompetanse, slik at de kan levere klare bestillinger til forskningsmiljøer på hva de ønsker forskning rundt, mener han.

Alt dette gjør ifølge Hatling at kommunene lett taper mot spesialisthelsetjenesten, både i konkurransen om forskningsmidler og om forskningsmiljøenes oppmerksomhet.

-Ikke la akademiske interesser dominere

Han er klar på hvor han mener veien videre må gå:

-Kommunene må styrkes som forskningsaktør, gjennom å etablere egne FoU-enheter, bli mer bevisst på sitt forskningsansvar og på å være tydelige i sine bestillinger til forskningsmiljøene. Å involvere brukerne tett i forskningen gir bedre forskning, og er heldigvis blitt en forutsetning for å få midler, sier han.

Videre må de mange små forskningsmiljøene på feltet styrke samarbeidet strategisk, gjennom å danne nettverk, for å bli større og mer slagkraftige enheter, mener Hatling.

Han mener også at forskningsutvalgene som bestemmer hvem som skal få forskningsmidler, domineres for sterkt av akademiske interesser.

-Kommunene må insistere på å være med inn i forskningsutvalg, og kreve at også brukere får sitte i utvalgene som fordeler forskningsmidler, sier Hatling.