Ved avsluttet behandling fant man en tilnærmet halvering i både depresjons- og angstsymptomer, opplyser Robert Smith i Folkehelseinstituttet.

Hjelper de som falt utenfor

Nylig presenterte han foreløpige resultater for klienter ved Rask psykisk helsehjelp i Lørenskog kommune, under et stormøte for ulike aktører i kommunen.

De ansatte i Rask psykisk helsehjelp opplever at tilbudet – som er garantert å bli videreført minst ett år til – har gitt bistand til mennesker som tidligere ikke har fått hjelp, fordi de ikke har vært «syke nok». Og de ser at mange av brukerne er i stand til å returnere til en mer normalisert hverdag, i rollen som blant annet arbeidstakere og foreldre.

Flest kvinner

De nye tallene viser en bedring på nivå med resultatene man har oppnådd i England, som er «hjemlandet» til Rask psykisk helsehjelp.

En overvekt av kvinner har mottatt behandling fra tilbudet i Lørenskog. De vanligste årsakene til at de søker hjelp er bekymring, engstelighet, depressive symptomer og stress. Psykologspesialistene Kjersti Hildonen og Marianne Østby kunne hilse fra flere tidligere klienter som heldigvis ikke hadde anledning til å være til stede. «Heldigvis», fordi de måtte prioritere å være på jobb - noe som ikke var en selvfølge den gangen de kom i kontakt med prosjektet.

Lover fortsatt prioritet

Samtidig ser man at det fremdeles er et udekket behov. Rask psykisk helsehjelp i Lørenskog kommune har i dag fire psykologer ansatt på fulltid. Selv om tilbudet har vært markedsført i begrenset grad har terapeutene mer enn nok å gjøre.

Nyvalgt varaordfører i Lørenskog, Ernst-Modest Herdieckerhoff fra Miljøpartiet de grønne, understreket at enkel tilgang på psykiske helsetjenester fremdeles vil være en prioritet i Lørenskog kommune.

Utvidet målgruppe?

Det var en sammensatt skare som møttes i Lørenskog Hus 29. oktober for å om prosjektet og hva de har oppnådd. Lokalpolitikere og tidligere klienter, ansatte i kommune, NAV og Frisklivssentralen, representanter fra Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet, samt diverse brukerorganisasjoner - alle var de til stede for å lære om Rask psykisk helsehjelp (RPH), og for å få vite hvorfor kommunens satsing på forebyggende psykisk helsearbeid har gjort «Look to Lørenskog» til et begrep.

Ketil Nordstrand fra Helsedirektoratet påpekte at man hverken må drive under- eller overbehandling – man må ha fokus på at brukerne får hjelp på riktig nivå og i riktig form. Han viste til at Rask psykisk helsehjelp har hentet sin inspirasjon fra IAPT (Improving Access to Psychological Therapies) i England, og fortalte at man vurderer å utvide målgruppen til også å inkludere sekstenåringer.

-Gi folk fiskestang

Avslutningsvis fortalte Torkel Berge fra Norsk Forening for Kognitiv Terapi litt om bakgrunnen for at man har valgt kognitiv terapi som tilnærming i Rask psykisk helsehjelp. Folk skal hjelpe seg selv, og hjelperne skal være støttespillere og fasilitatorer – de skal ikke løse problemene for brukerne.

-Ikke gi folk fisk, gi dem fiskestang, sa Berge til latter og anerkjennende nikk fra salen.

Berge understreket også viktigheten av at det blir større tilgang på lavterskeltilbud av denne typen, og pekte på det positive og uvanlige i at slike tilbud blir grundig evaluert.