Publisert: 26. februar 2016.   Endret: 26. februar 2016
venteliste2

Å HOLDE SEG SELV I GANG: Regelmessig fysisk aktivitet kan være viktig for å håndtere hverdagen mens man venter på behandling. (ill.foto: www.colourbox.com).

Erfaringer med å stå på venteliste

Erfaringer med å stå på venteliste

De som står på venteliste for behandling på DPS opplever dette vanskelig og frustrerende, men i ventetiden utvikler de også verdifulle måter å håndtere egne problemer på.

Dette er konklusjonen i en intervjustudie publisert i tidsskriftet Scandinavian Psychologist. Ni personer som hadde stått på venteliste ved et distriktspsykiatrisk senter (DPS) ble intervjuet om sine erfaringer. Studien var et samarbeidsbasert forskningsprosjekt, der en gruppe medforskere var med i utviklingen av prosjektet, og en medforsker med erfaringskunnskap deltok i intervju, dataanalyse og i formidling av resultatene. 

Ønsker mer informasjon

Deltagerne i studien ønsket hjelp tidligere enn de ble tilbudt. Forventningene deres knyttet til hvor lenge de måtte vente, var preget av hva de hadde hørt av venner, informasjon de fikk fra DPS’et, hva de hadde oppfattet gjennom media, og egne erfaringer fra tidligere. Deltagerne hadde liten kjennskap til hva hjelpen innebar, og påpekte at mer informasjon om dette hadde vært hjelpsomt.

For øvrig opplevde deltagerne mye motgang i hverdagen i venteperioden, og det var knyttet spenning til den første avtalen og hva hjelpen innebar. Mange gav også uttrykk for at de var utslitt, og at selv de vanlige hverdagslige gjøremålene ble opplevd som uoverkommelige. Noen kom ikke i gang med noe, fordi de bare ventet.

Forbereder seg til behandling

På den annen side formidlet mange også styrke i sin streben etter å bli bedre. Den desperate situasjonen utløste kreativitet, og de fant selv måter å håndtere følelsesmessig stress på.

De prøvde å gjøre ventetiden lettere, blant annet gjennom å opprettholde et visst aktivitetsnivå. Det kunne være å fortsette sitt arbeid eller å holde hus og hage i orden. Regelmessig fysisk aktivitet ble spesielt fremhevet, fordi det bidro til å lette på spenningsnivået og til at man fikk sove bedre. Andre ting av betydning var å opprettholde kontakten med de nærmeste og å finne på noe som bidro til at man koblet av litt. Eksempler som å se TV, høre musikk, spille gitar eller være sammen med sine kjæledyr ble nevnt.

I tillegg til å gjøre ventetiden lettere, bidro disse tingene også til at deltagerne ble mer forberedt til behandlingen. Noen brukte også ventetiden til å planlegge litt hva de skulle si i den første konsultasjonen, og til å finne fram informasjon om egne symptomer og hvilken behandling som finnes.

Forskning på bedringsprosesser

Forfatterne mener funnene bør være av interesse for både helsepersonell og personer med egne erfaringer med psykiske problemer. De etterlyser mer forskning fremover, som utforsker hvordan man kan jobbe med egne bedringsprosesser i hverdagslivet, hvordan brukere og helsepersonell kan samarbeide for å oppnå felles mål, og hvordan bruken av mestringsstrategier kan ha betydning for bedring.

Forfatterne mener også at helsetjenesteforskningen bør se nærmere på hvordan tjenestene kan bidra til at de som står på venteliste bedre kan håndtere sine plager i ventetiden, for eksempel gjennom ulike måter å hjelpe seg selv på.

Referanse:

Biringer, E, Sundfør, B, Davidson, L, Hartveit, M & Borg, M (2015).  Life on a waiting list: How do people experience and cope with delayed access to a community mental health center? Scandinavian Psychologist, 2.

Omtale av studie
  • Denne artikkelen er en omtale av en kvalitativ studie som er publisert i tidsskriftet Scandinavian Psychologist i april, 2015.
  • Omtalen er skrevet i samarbeid med originalforfatterne.

Kommenter:

Mer om

brukermedvirkning.i.forskning organisering.av.tjenester mestring selvhjelp

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen