Nytt e-læringskurs skal gjøre fastleger og psykologer ansatt i kommunene bedre i stand til å oppdage og håndtere risiko for selvmord.
GYLLEN MULIGHET: -Et besøk på legekontoret er en gyllen mulighet til å oppdage tegn på selvmordsrisiko, mener Lars Mehlum, leder for Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com.
GYLLEN MULIGHET: -Et besøk på legekontoret er en gyllen mulighet til å oppdage tegn på selvmordsrisiko, mener Lars Mehlum, leder for Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com.
I Norge tar mer enn 500 personer hvert år sitt eget liv.
-Mange har vært i kontakt med fastlegen eller andre i primærhelsetjenesten i tiden før selvmordet, men uten at selvmordsrisikoen ble fanget opp, sier Lars Mehlum, leder for Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging.
Gjennom et nytt e-læringskurs rettet mot fasteger og psykologer ansatt i kommunene ønsker senteret å bidra til å redusere antallet selvmord. Mehlum viser til at det på 1970-tallet ble drept fire ganger så mange i trafikken som nå, selv om det var færre biler og mindre befolkning enn i dag.
-Vi må jobbe for en tilsvarende nullvisjon om selvmord. Bedre og lettere tilgjengelig opplæring av allmennleger og psykologer ansatt i kommunene er noe av nøkkelen. Her kommer det nye kurstilbudet inn, sier Mehlum i et intervju med NRK.
Til napha.no sier Mehlum at kurset gir mange råd til travle klinikere. Ett av dem er å droppe det å lage kontrakt med pasienten om at de ikke skal ta sitt eget liv frem til neste møte med fastlegen.
-Dette har vært vanlig, og er godt ment, men det hjelper ikke pasienten med å berge sitt eget liv, sier han.
I stedet anbefaler han å lage en sikkerhetsplan.
-Det er en plan for hva pasientene selv kan gjøre for å oppdage i tide at de får økte selvmordstanker, og kunne iverksette egne tiltak for å redusere slike tanker, forteller han.
Ett slikt tiltak kan være distraksjon som leder tankene over på noe annet.
-Planen bør også inneholde en liste over personer de kan kontakte og snakke med om distraksjonsteknikkene eller andre mestringstiltak ikke virker. Det kan være folk både i det sosiale nettverket og blant fagfolk. Dette viser forskningen at fungerer bedre enn å bare lage en avtale om å ikke ta sitt eget liv, sier han.
Han oppfordrer også helsepersonell til oftere å stille direkte spørsmål til pasienten om selvmordstanker, og ikke forvente at pasientene selv tar opp temaet.
-Vi må spørre om selvmordstanker oftere enn i dag, særlig hvis indirekte tegn gir grunn til bekymring eller hvis det er noe ved pasientens kommunikasjon om sine problemer som ikke helt rimer. Vær aktiv og foroverlent i dette. Det er en myte at det å stille direkte spørsmål om selvmordstanker kan øke selvmordsfaren. Tvert i mot er det med på å redusere risikoen, sier Mehlum.
Han håper kurset vil gi fastleger og psykologer økt kunnskap om hvilke tiltak de selv kan sette inn ved mistanke om selvmordsrisiko hos en pasient, og hvilke bidrag andre hjelpeinstanser kan gi.
-Selvmordsrisiko har lenge vært et tema for medisinstudenter ved norske universiteter. Men gammel kunnskap kan komme litt i bakgrunnen etter hvert. Og mange leger i Norge er utdannet i andre land som kanskje ikke har det samme fokuset på selvmord, sier Mehlum til NRK.
En viktig hindring i mange fastlegers møte med selvmordsproblematikk er ifølge Mehlum legens egne følelsesmessige reaksjoner.
-Vi er jo bare mennesker vi også. Frykt for å spørre kan bunne i redsel for å ta feil, tabustempelet eller at legen rett og slett er redd for hva pasienten svarer og hvordan man håndterer svaret. Alt dette er ting vi berører i det nye kurset, sier han.
Ekstra viktig er det for legene å fange opp de som mangler hjelpemuligheter fra for eksempel slektninger, venner, kolleger og naboer.
-Disse pasientene er jo enda mer sårbare fordi de mangler annen støtte. Et besøk på legekontoret er en gyllen mulighet til å oppdage tegn på selvmordsrisiko. Jo mer kvalifisert og aktiv legens vurdering er, jo flere liv kan reddes, mener han.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?