-Dere har gjort en forskjell! sa Randolf Terje Vågen, overlege i psykiatri ved Nidaros DPS og St. Olavs hospital da Psykatrisk ambulant rehabiliteringsteam inviterte til markering.
FEIRER 10-ÅRS JUBILEUM: Psykiatrisk ambulant rehabiliteringsteam (PART) i Trondheim ble etablert for 10 år siden. Fv. Elisabeth Kvaale (behandler og utdannet ergoterapeut), Synnøve Rimereit Reitan (seksjonsleder), Hans Jakob Vang (tidligere leder) og Mervyn Morris (professor ved Birmingham City University) som i sin tid inspirerte til oppstarten i Trondheim.
FEIRER 10-ÅRS JUBILEUM: Psykiatrisk ambulant rehabiliteringsteam (PART) i Trondheim ble etablert for 10 år siden. Fv. Elisabeth Kvaale (behandler og utdannet ergoterapeut), Synnøve Rimereit Reitan (seksjonsleder), Hans Jakob Vang (tidligere leder) og Mervyn Morris (professor ved Birmingham City University) som i sin tid inspirerte til oppstarten i Trondheim.
Oppsøkende behandlingstilbud for personer med psykoselidelse eller bipolar lidelse.
PART startet opp i 2006 som resultat av et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim Kommune og Psykisk Helsevern (Østmarka Sykehus) og daværende Leistad DPS.
Opptrappingsplanen for Psykisk Helse og statlige finansierte tiltak dannet rammen for prosjektet.
Tanken var å forene den kommunale sosiale tilnærming med sykehusets mer helsefaglige tilnærming. Forståelsen av sosiale relasjoner var viktig, og et ønske om faglig fokus på nettverk som behandlingsform.
Pasienter måtte vente i ett år på oppfølging etter at de var skrevet ut. Slik var situasjonen for ti år siden, og det var på tide å finne bedre løsninger. Så - før ACT og før FACT - ganske tidlig - så en ny type team dagens lys i 2006.
-Hvis jeg skal trekke frem noe av det jeg er mest fornøyd med å ha fått til i PART, vil det være at vi er blitt så godt mottatt av brukerne. Da vi startet, kom jeg fra et lukket system, som en sykehusavdeling kan være med strengere rammer og tvang. Jeg så på det som en stor utfordring å skulle komme i kontakt med pasientene «ute» i kommunen. De kunne jo si nei, la være å møte oss! Slik ble det ikke, tvert i mot, og det var en positiv overraskelse, forteller Hans Jakob Vang.
Hans Jakob Vang var med på etableringen i 2006, og ledet PART fram til 2015, da Synnøve Rimereit Reitan overtok som leder. Som et annet tegn på suksess trekker han frem samarbeidet med både brukere og sykehus om innleggelser:
-Når teamet ser at en av brukerne våre har behov for innleggelse, skjer dette gjennom dialog og frivillighet, skånsomt og med verdighet, forteller Vang.
Samtidig må det sies at PARTs arbeid har ført til færre innleggelser for brukerne av teamet. Pasientene tilbringer mindre tid der, de har bedre boliger, bedret arbeidssituasjon.
Fredag 8. april ble 10 årsjubileet feiret. Brukerne var invitert til marsipankake og møte med Jonathan Gadsby, stipendiat ved Birmingham City University, som forsker på stemmehøring. Til et seminar for teamet og noen få gjester var professor Mervyn Morris invitert. Det var duket for tilbakeblikk og diskusjon om en nyvinning som PART var og er mulig å realisere.
Mellom 15 og 18 ACT og FACT team er i drift i Norge i dag. Disse kom i gang etter at Helsedirektoratet f.o.m 2009 har gitt tilskudd til prosjektetablering og initiert forskning på modell, metode og resultater. PART ligner ACT og FACT-teamene, men har fristilt seg fra modellen og de strenge fidelitykravene som ACT- og FACT-teamene i Helsedirektoratets satsing og forskningsevaluering er underlagt. De går sin egen vei etter inspirasjon fra Birmingham i England, og de var tidligst ute i Norge. Det sier også professor Mervyn Morris:
-Jeg har vært involvert flere ganger i oppstart og opplæring om ACT i Norge, og pleier å si at PART i Trondheim var først ute, smiler han.
Mervyn Morris, som er professor i Mental Community Health ved Birmingham City University har jobbet i en årrekke med oppstart og drift av ambulante tjenester i Midt-England. I Norge ble Mervin Morris en inspirator som utfordret både tenkningen og organiseringen av hjelp til pasientgruppen da PART og ACT-teamene var i startgropen.
-I tillegg til Birmingham hentet vi inspirasjon fra ACT og oppsøkende behandling i ulike land, fra Århus i Danmark, fra konferanser i Norge og i utlandet, for eksempel kongressen for assertive outreach i Europa i Rotterdam. Men, også i diskusjoner med fagfolk lokalt og med Mental Helse, som har vært interessert i oss og det vi har prøvd å få til - og ikke minst interne diskusjoner! sier Hans Jakob Vang.
Synnøve Reitan begynte å jobbe i PART i 2010 og overtok som seksjonsleder i mai 2015. Muligheten til å jobbe recoveryorientert og fleksibelt på individuell basis overfor brukergruppen, var faglig sett tiltrekkende:
-Vi jobber relasjonsbasert over lang tid, og er et tverrfaglig team. Vi bruker hverandre og kobler på riktig person til rett tid, sier hun.
PART hadde ansatt erfaringskonsulent på prosjektmidler i to og et halvt år, men nå er det slutt på midlene.
-Vi får ikke gehør fra sykehuset om midler til å ansette, og kommunen ønsker heller ikke å gi faste midler. De ber oss rette søknaden til Erfaringskompetanse, som igjen får midler fra Helsedirektoratet.
PART har mange ambisjoner videre. De vil blant annet se på hvordan de kan jobbe enda mer recoveryorientert enn de gjør i dag.
En nyopprettet prosjektstilling som jobbveileder har de fått på plass. Gaute Strand (i permisjon fra NAPHA), skal jobbe med arbeidsmuligheter for brukerne, spesielt med IPS.
Oppsøkende behandlingstilbud for personer med psykoselidelse eller bipolar lidelse.
PART startet opp i 2006 som resultat av et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim Kommune og Psykisk Helsevern (Østmarka Sykehus) og daværende Leistad DPS.
Opptrappingsplanen for Psykisk Helse og statlige finansierte tiltak dannet rammen for prosjektet.
Tanken var å forene den kommunale sosiale tilnærming med sykehusets mer helsefaglige tilnærming. Forståelsen av sosiale relasjoner var viktig, og et ønske om faglig fokus på nettverk som behandlingsform.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?