Endret: 06. september 2016

Intervju med prosjektleder Eva Langeland om prosjektet "Hverdagsrehabilitering".

God effekt av hverdagsrehabilitering

God effekt av hverdagsrehabilitering

Ny evaluering viser bedre effekt av hverdagsrehabilitering enn vanlige hjemmetjenester, på blant annet livskvalitet, mestring og psykisk helse.

Prosjektet Hverdagsrehabilitering har en treårig oppfølgings- og effektstudie av hverdagsrehabilitering fra Senter for omsorgsforskning vest  ved universitet i Bergen, i samarbeid med CHARM ved universitetet i Oslo, på oppdrag fra Helsedirektoratet. 

Hva er hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering foregår hovedsakelig i brukerens hjem. Det handler om å fremme hverdagskompetanse og funksjon i daglige aktiviteter hos personer med behov for rehabilitering. Det er vesentlig å styrke personens muligheter for egenmestring, og å opprettholde funksjonsnivå - også hos eldre personer - så lenge som mulig. Tidlig start av intensive treningstiltak er viktig. Den intensive innsatsen skal redusere behovet for hjelp både på kort og lang sikt.

  • Tilbudet består av strukturerte og målretta rehabiliteringstiltak for å gjenvinne funksjons- og mestringsevne, framfor kompenserende tjenester. Valg av tiltak blir basert på tverrfaglig kartlegging av behov, ressurser og mål.
  • Hverdagsrehabilitering er en intensiv, tverr­faglig, personsentrert og hjemmebasert rehabilitering, der vanlige daglige gjøremål brukes for rehabiliterende formål
  • Hovedfokuset er på å bedre mestring av aktiviteter som for brukeren oppleves som viktige og meningsfylte i daglig­livet
  • Helsepersonell er organisert i tverrfaglige team, som jobber sammen med brukeren mot hennes/hans aktivitetsmål.
  • Hverdagsrehabilitering oppfyller klart kriterier til rehabilitering slik det er definert i Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Skal nå sine egne mål

Prosjektleder Eva Langeland sier i videoen at man griper fatt i personens egen opplevelse, og at den personen i dialog får hjelp til å sette ord på hva det er han eller hun trenger. Langeland tror det er av veldig stor betydning for hver enkelt bruker å selv får bestemme hva han eller hun trenger for å håndtere hverdagene sine bedre.

Først i Europa

Resultatene fra studien om effekten av hverdagsrehabilitering i norske kommuner er et viktig bidrag i europeisk sammenheng, da det er den første randomiserte kontrollerte studien på emnet.  

Seksti personer har deltatt, hvor den ene halvparten fikk ordinær behandling, mens den andre halvparten fikk hverdagsrehabilitering, hvor det er tilfeldig hvem som havner i hvilken gruppe.

Resultatene blir lagt fram på en nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering i regi av Helsedirektoratet og NSH. Konferansen foregår på Lillestrøm den 19.-20.mai 2016. Programmet speiler aktuelle nasjonale satsninger og utviklingsarbeid i fagfeltet.

Følgeevaluering i norske kommuner

Hverdagsrehabilitering er innført i mange norske kommuner, selv om det finnes lite forskning på temaet. Effekten av hverdagsrehabilitering har vært omdiskutert. Flere har hevdet at vinninga går opp i spinninga fordi det kreves mer ressurser.

I dette prosjektet har 47 kommuner deltatt, og er den forskningsstudien som har inkludert flest kommuner, både nasjonalt og internasjonalt.

Hovedformål

Hovedhensikten med studien er å få økt kunnskap om deltakerne i hverdagsrehabilitering oppnår styrket aktivitet og deltagelse, mestring, fysisk funksjon, helserelatert livskvalitet og psykisk helse på kort og lang sikt. Videre om hverdagsrehabilitering gir økonomiske gevinster for kommunene, og om noen modeller fremstår som mer hensiktsmessige enn andre i forhold til å nå målene.

To målgrupper

Følgeevalueringen er rettet mot to målgrupper:

  • Hjemmeboende personer med ulike helseutfordringer (hovedsakelig eldre)
  • Personer med utviklingshemming

Følgeevalueringen har undersøkt modeller og organisering, helseeffekt og kost-effekt av hverdagsrehabilitering. 

Resultat av effektstudiet

Når det gjelder utførelse av daglige aktiviteter og tilfredshet med egen utførelse, viser funnene en signifikant forskjell: Gruppen som fikk hverdagsrehabilitering scorer langt bedre enn gruppen som fikk ordinær behandling.

Rapporten viser at hverdagsrehabilitering har bedre effekt enn vanlige hjemmetjenester, og i tillegg til at effekten varer. Forskjellene er noe mindre etter 12 måneder, men viser fremdeles en klart bedre effekt av hverdagsrehabilitering, noe som tyder på at det ikke bare har en kortvarig effekt.

Rapporten viser også til at standardtjenester og hverdagsrehabilitering koster omtrent like mye i løpet av et seks-måneders perspektiv, men at helseeffekten er større ved rehabilitering.

Likt timeantall

Det ble brukt like mange timer til hverdagsrehabilitering som til ordinær behandling viser rapporten. Videre peker rapporten på at forskjellen består i at hverdagsrehabiliteringsteamet samarbeider tettere, mer helhetlig og med mer brukersentrert tilnærming.

Du kan lese hele Tuntland sin artikkel i tidsskriftet BMC Geriatrics, som du finner her.

Her kan du lese hele rapporten Modeller for hverdagsrehabilitering – en følgeevaluering i norske kommuner av Langeland, Førland, Aas, Birkeland, Folkestad, Kjeken, Jacobsen og Tuntland.

Les også:

Skal styrke selvstendighet og deltakelse

  • Helsedirektoratet lanserte 1. oktober en elektronisk veileder som skal bidra til at brukere får tilbud om rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator i samsvar med sine behov.
Habilitering og rehabilitering

Lovgiver har valgt å beholde begge begrepene habilitering og rehabilitering selv om definisjonen er felles, jfr forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator § 3.

Det skyldes at det i tjenestene ofte skilles mellom habilitering og rehabilitering. Hvilket begrep som brukes avhenger av målgruppen tjenestene er rettet til. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne med medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser. Rehabilitering er vanligvis rettet mot tilstander som er ervervet senere i livet. Ulikheter i metodisk tilnærming kan grovt inndeles i ny-læring og re-læring. (Helsedirektoratet.no)

Kommenter:

Mer om

rehabilitering helsefremming.og.forebygging salutogenese eldre psykisk.utviklingshemmede forskning forskningsrapporter vitenskapelige.artikler

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen