Få noen enkle råd for å komme i gang med terapeutisk skriving, og les om hvordan JK Rowling, Paul McCartney og andre kunstnere setter ord på egne og andres psykiske problemer.
PENN OG PAPIR: Å skrive med penn og papir fremfor pc er ett av rådene for terapeutisk skriving fra napha.no-blogger Stig Erlend Midtgård. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com.
PENN OG PAPIR: Å skrive med penn og papir fremfor pc er ett av rådene for terapeutisk skriving fra napha.no-blogger Stig Erlend Midtgård. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com.
Går det an å skrive seg frisk fra psykiske lidelser? Nja, det er vel heller tvilsomt, men det går i hvert fall an å skrive seg til en bedre psykisk helse.
Det finnes det mange gode eksempler på, og jeg skal prøve å si noe om hvilke og hva det ellers går an å gjøre av skriving som terapi.
Hvis du står på Kings Cross Station, plattform 9 og ¾ den 1. september klokken 11:00, så er du sannsynligvis klar til å dra ut på en lengre litterær reise med Harry Potter. Nærmere bestemt til Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom, og den fantasiverden som finnes der.
Da JK Rowling begynte å skrive den første Harry Potter-boken Harry Potter og de vises stein var hun langt nede psykisk, med klinisk depresjon og selvmordstanker. Moren døde etter langvarig MS-sykdom, hun hadde et svært vanskelig forhold til sin egen far og hun var alene med sin lille datter etter et havarert ekteskap. Ved hjelp av skrivingen fikk Rowling satt ord på sine indre demoner i en serie av bøker, hvor blant annet depresjonen kommer forkledd som desperanter: Noen skikkelser som suger all livskraft og glede ut av de som blir angrepet.
Forskning viser at det er en overhyppighet av psykiske lidelser som depresjon, angst og rusmisbruk blant folk som skriver, altså forfattere. Forfattere har også nærmere 50 prosent økt risiko for å begå selvmord sammenlignet med resten av befolkningen. Dessverre har kjente forfattere som Ernest Hemingway, Virginia Wolf og Jens Bjørneboe alle tatt sitt eget liv. Så hvorfor velger noen å bli forfattere? Er det rett og slett skrivingen som holder dem i live?
Svaret på det tror jeg vi delvis kan finne i forskningen til den amerikanske psykologen James W. Pennebaker. Pennebaker gjorde en undersøkelse blant studenter på 1980-tallet, som gikk ut på følgende: Skriv om den mest traumatiske opplevelsen du har hatt i livet! Det kom da frem historier om skilsmisser, voldtekt, mishandling, selvmordsforsøk. Historier som studentene gjerne aldri hadde delt med noen tidligere. Kontrollgruppen skrev om noe helt vanlig. Resultatene fra studien viste at skrivingen påvirket immunsystemet, bidro til redusert stress, påvirket humøret på kort og lang sikt, ga bedre resultater på skolen- og sosial fungering. Kontrollgruppen gikk 40 prosent mer til lege (Pennebaker & Ball, 1986).
Noen eksempler på tekster som har endret livene til de som er berørt, er blant annet historiene om da Paul McCartney i The Beatles skrev «Hey Jude», og når Kjartan Kristiansen i DumDum Boys skrev Tyven tyven. Da John Lennon og hans første kone Cynthia Powell ble skilt fikk Paul McCartney veldig vondt av sønnen deres Julian. Han skrev da en sang som opprinnelig fikk navnet «Hey Jules», men som de fleste av oss kjenner best som Hey Jude. Han ville få ham i bedre humør blant annet ved å si «Don't carry the world upon your shoulders».
Vokalist Per Øivind «Prepple» Houmb opplevde det verste foreldre kan oppleve, nemlig å miste sin datter Julie på 4 år med hjernehinnebetennelse. Bandkollega og kamerat Kjartan Kristiansen skrev da noen uker etter dødsfallet DumDum Boys sin mest personlige låt kalt «Tyven tyven», om å røve det som skinner mest. Den dag i dag kan ikke bandet spille sangen uten en tåre i øyekroken.
Hvis vi skal si noe om hva som gjør terapeutisk skriving virksomt, må vi en tur innom narrativ terapi hvor man bruker livshistorier i terapien. Atkinson (1998) sammenfatter betydningen av livshistorier på følgende måte:
For å komme i gang med terapeutisk skriving er noen enkle råd å skrive i jeg-form, bruke penn og papir fremfor pc, sette av minst 20 minutter i 3-5 dager på et fast tidspunkt daglig på et rolig sted, og være så åpen og ærlig med seg selv som mulig. På denne måten vil man kunne skrive om tanker og følelser knyttet opp mot en ubehagelig hendelse, og dermed starte bearbeidingen av noe som har vært og fortsatt er vanskelig.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?