Det sier Stine Margrethe Jacobsen, seniorrådgiver ved avdeling psykisk helsevern og rus i Helsedirektoratet.

Hun synes det er positivt at Stortinget fra 2015 bevilget midler til en egen tilskuddsordning hvor det settes fokus på å styrke forskning og utvikling på området. Også i år er det mulig å søke. Fristen er 1. mars.

• Les om hvordan du søker på tilskuddet

Fysisk aktivitet mot angst, depresjon og schizofreni

-Regelmessig fysisk aktivitet forebygger en rekke psykiske lidelser, og mange bruker fysisk aktivitet eller trening som et tiltak i behandling av rusmiddelproblemer, stadfester Jacobsen.

-Og det er dokumentert at fysisk aktivitet kan brukes i forebygging og behandling av schizofreni, samt depresjon- og angstlidelser.

Lindrer sug etter rus, reduserer stress

-På rusfeltet kan vi trekke forsiktige konklusjoner om at fysisk aktivitet kan bidra til å redusere rusmiddelproblemer ved at det blant annet reduserer akutt sug, virker inn på humøret, reduserer angst, depresjon og stress.

-Generelt vet vi at fysisk aktivitet også forebygger andre helseplager, for eksempel høyt blodtrykk, fedme og diabetes.

Har en forebyggende effekt

Selv om prosjektene her er rettet mot behandling og rehabilitering, vil de også kunne ha viktig forebyggende effekt, ifølge Jacobsen. Og det er ikke bare de som har store plager som er i målgruppen.

-Målgruppen for forsknings- og utviklingsprosjektene er alle med psykiske problemer, enten de er alvorlig psykisk syke, eller har lettere angst og depresjon. Personer med rusmiddelproblemer omfattes også av ordningen, sier hun.

-Ikke glem å vurdere fysisk aktivitet som en mulighet

Jacobsen mener at fysisk aktivitet bør vurderes som en mulighet i behandling, alene eller i kombinasjon med andre tiltak. For øvrig slår hun fast at Helsedirektoratet ser positive endringer her de siste årene.

-Innenfor spesialisthelsetjenesten ser vi en økt satsing på å styrke arbeidet med fysisk aktivitet, også for de som har psykiske problemer og/eller rusmiddelproblemer.

Gir personer med lettere psykiske lidelser bedre helse

Stadig flere kommuner (258 pr. des. 2015) har etablert Frisklivssentraler i løpet av de siste 20 årene.

-Dette er en helsefremmende og forebyggende helsetjeneste som tilbyr støtte til endring av levevaner. Mange deltakere med lettere psykiske plager opplever at tilbudet gir dem bedre helse og livskvalitet, sier Jacobsen.

• Helsedirektoratet oppdaterte i 2016 Veileder for kommunale frisklivssentraler.

Tar utgangspunkt i individuelle behov

Målgruppen for Frisklivssentralene er personer i alle aldre som har økt risiko for, eller allerede har utviklet sykdom og som har behov for hjelp til å endre levevaner og mestre helseutfordringer.

-Tilbudet retter seg mot alle i målgruppen, også personer med psykiske plager. Oppfølgingen blir individuelt tilrettelagt med utgangspunkt i brukerens behov, stadfester Jacobsen.

Mangler god oversikt

Før hun medgir at direktoratet foreløpig ikke har en god oversikt over innsatsen på fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid i kommunene.

-Men med denne ordningen vil vi få mer kunnskap. Ellers vil vi oppfordre til å se nærmere på tilskuddsordningene på Helsedirektoratets nettside og de ulike temaer som de omhandler.

• Les mer: Gir tilskudd til fysisk aktivitet