-Mange med psykiske helseutfordringer eller rusmiddelproblemer ønsker seg mer fysisk aktivitet i behandlingen.
Det sier Stine Margrethe Jacobsen, seniorrådgiver ved avdeling psykisk helsevern og rus i Helsedirektoratet.
Hun synes det er positivt at Stortinget fra 2015 bevilget midler til en egen tilskuddsordning hvor det settes fokus på å styrke forskning og utvikling på området. Også i år er det mulig å søke. Fristen er 1. mars.
-Regelmessig fysisk aktivitet forebygger en rekke psykiske lidelser, og mange bruker fysisk aktivitet eller trening som et tiltak i behandling av rusmiddelproblemer, stadfester Jacobsen.
-Og det er dokumentert at fysisk aktivitet kan brukes i forebygging og behandling av schizofreni, samt depresjon- og angstlidelser.
-På rusfeltet kan vi trekke forsiktige konklusjoner om at fysisk aktivitet kan bidra til å redusere rusmiddelproblemer ved at det blant annet reduserer akutt sug, virker inn på humøret, reduserer angst, depresjon og stress.
-Generelt vet vi at fysisk aktivitet også forebygger andre helseplager, for eksempel høyt blodtrykk, fedme og diabetes.
Selv om prosjektene her er rettet mot behandling og rehabilitering, vil de også kunne ha viktig forebyggende effekt, ifølge Jacobsen. Og det er ikke bare de som har store plager som er i målgruppen.
-Målgruppen for forsknings- og utviklingsprosjektene er alle med psykiske problemer, enten de er alvorlig psykisk syke, eller har lettere angst og depresjon. Personer med rusmiddelproblemer omfattes også av ordningen, sier hun.
Jacobsen mener at fysisk aktivitet bør vurderes som en mulighet i behandling, alene eller i kombinasjon med andre tiltak. For øvrig slår hun fast at Helsedirektoratet ser positive endringer her de siste årene.
-Innenfor spesialisthelsetjenesten ser vi en økt satsing på å styrke arbeidet med fysisk aktivitet, også for de som har psykiske problemer og/eller rusmiddelproblemer.
Stadig flere kommuner (258 pr. des. 2015) har etablert Frisklivssentraler i løpet av de siste 20 årene.
-Dette er en helsefremmende og forebyggende helsetjeneste som tilbyr støtte til endring av levevaner. Mange deltakere med lettere psykiske plager opplever at tilbudet gir dem bedre helse og livskvalitet, sier Jacobsen.
Målgruppen for Frisklivssentralene er personer i alle aldre som har økt risiko for, eller allerede har utviklet sykdom og som har behov for hjelp til å endre levevaner og mestre helseutfordringer.
-Tilbudet retter seg mot alle i målgruppen, også personer med psykiske plager. Oppfølgingen blir individuelt tilrettelagt med utgangspunkt i brukerens behov, stadfester Jacobsen.
Før hun medgir at direktoratet foreløpig ikke har en god oversikt over innsatsen på fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid i kommunene.
-Men med denne ordningen vil vi få mer kunnskap. Ellers vil vi oppfordre til å se nærmere på tilskuddsordningene på Helsedirektoratets nettside og de ulike temaer som de omhandler.
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?