Hun leder en egen gruppe for innvandrere under recoverytiltaket Kjøkkenpraten, i Kristiansand.  Mohamedi mener den bidrar til å bryte ned kulturskapte barrierer mellom menn og kvinner, og skaper dialog der man kan være åpen om sine utfordringer som nykommer i Norge.

-Ofte bærer folk vonde erfaringer med seg fra flukt eller undertrykking tidligere, sier hun.

-Erfaringer kroppen husker

-Man er ikke vant til demokrati, og kan ha vært utsatt for maktmisbruk fra makro- til mikronivå. Fra å ha vokst opp som en fugl i bur, tar det tid før man kan fly. Som muslim tenker man ofte at hvis man er sterk i troen så får man ikke psykisk uhelse. Derfor synes jeg at møtearenaer der vi kan ta opp slike temaer er veldig viktige. Og et sted der menn og kvinner kan være samme sted. Menn og kvinner er begge ofre for et system som har eksistert i disse landene i lengre tid, mener Mohamedi.

Hun snakker om menn som begår vold og drap som følge av kaoset de har inni seg, og behovet for at de får møte andre og løsnet opp i disse tankene. Hun sier at mange går rundt med ubearbeidede traumer, som setter seg i kroppen.

-Det er så mange erfaringer som kroppen husker, som følge av smertefulle belastninger. Traumer man ikke har bearbeidet blir ofte trigget i ulike situasjoner, og kommer fram i form av ulike smerter. En bevisstgjøring på slike områder er kjempeviktig, og det å møte andre som har det på samme måte. Gjennom Kjøkkenpraten får man også vite om ulike tilbud som finnes i landet, og generelt informasjon om systemet I samfunnet, sier Mohamedi.

Fra krig til klassisk musikk

Selv er hun samtaleleder i gruppa. Hun nevner et eksempel med en far som hadde sluttet å sette på tv og sendingene om alle krigene, og i stedet slapper av, hører på klassisk musikk og bruker energi på barna, etter å ha fått møtt andre i Kjøkkenpraten.

-Åpen om smertene

20.april ble en rapport med brukerintervjuer om Kjøkkenpraten lansert i Kristiansand. Dit hadde Khunche Mohamedi med seg to mannlige deltakere i gruppa, og spurte dem hva Kjøkkenpraten har betydd for dem.

Den ene, som heter Ali, svarer at det er utfordrende når man kommer til et land som er nytt.

-Vi bærer med oss en indre, sjelelig sorg, som vi har latt lokk på. I de møtene klarer jeg å være åpen om de indre smertene og de andre utfordringene med å være i et nytt land, sier han.

Fikk tro på fremtiden

Han sier møtene gir ham en slags ro, som gjør at han kan takle smertene.

-Så har jeg oppdaget at jeg nå har tro på fremtiden. Tidligere har jeg hele tiden forventet at det vil komme verre ting enn det som har skjedd. I kjøkkenpraten kan jeg få svar, og dele sjelesorgen min. Hvis jeg ikke går i møtene føler jeg at jeg mangler noe, jeg har en tilhørighet som gjør at jeg må gå i disse møtene, sier han.

Lever med kontrast

Den andre, som heter Mustafa, forteller om kontrasten mellom det gamle og det nye.

-Vi kommer fra et område i verden der det er forurensing med alt som ødelegger et menneske liv. Så kommer du til et tryggere land. Om man skulle forklare folk her om livet der nede, vil de ikke forstå. Det er et nytt land, nye forventninger, som krever krefter og  nye ressurser, selv om det er så mye godt her med trygghet og trygg økonomi. I Kjøkkenpraten forstår vi hverandre . I disse møtene blir vi kjent med det norske samfunnet på en ny måte. Selv om vi er her er det mye vi ikke får vite om hvordan ting fungerer. I møtene får man svar på spørsmål om ulike temaer og systemet I samfunnet . Jeg kom hit som 60-åring, og er så stolt av at jeg fikk jobb likevel, og at jeg har to barn som studerer, sier Mustafa.