Etter besøk hos ett av verdens fremste recovery-forskningsmiljøer, er Kristin Berre Ørjasæter imponert over hvordan de involverer brukere.
-Det som imponerte meg mest når jeg var på Yale University, var fokuset på å ta inn personer med brukererfaring veldig tidlig i forskningsprosjektet, allerede fra idestadiet, sier Ørjasæter til napha.no.
Nord Universitet-forskeren tar doktorgrad på betydningen av å delta i et musikk- og teaterverksted, for 12 personer med langvarige psykiske helseproblemer. I tre uker fikk hun besøke Program for Recovery and Community Health (PRCH) ved Yale University, som er et av verdens ledende forskningsmiljøer innen recovery.
-Selv om Yale er svært, opplevde jeg de som jobber der som veldig ydmyke og nedpå. Samtidig ble jeg nok litt starstuck, spesielt da jeg første dag spiste middag sammen med direktør Larry Davidson. Jeg bruker mange av hans artikler i min avhandling, noe som gjorde det hele veldig spesielt, sier hun til Nord Universitets nettside.
Hun håper å overføre flere av ideene til sitt eget forskningsmiljø i Namsos i Nord-Trøndelag.
-PRCH ved Yale University har over mange år bygget en robust arbeidstokk bestående av klinikere, forskere og personer med erfaringskompetanse. De har mange prosjekter gående samtidig, og personer med brukererfaring er ansatt i prosjektene og gjerne i flere prosjekt samtidig. Ved Campus Namsos er det ingen med erfaringskompetanse innen psykisk helse eller rus som er ansatt på universitetet, ei heller noen som har større stilling i noen av forskningsprosjektene, sier hun.
Hun ønsker seg kolleger med egenerfaring fra psykiske helseproblemer, og mener mye positivt er skjedd også i Norge de senere årene.
-Særlig har jeg lyst å trekke frem at det i mange sammenhenger nå er et krav å vise hvordan brukere er involvert for å få forskningsmidler. Det jobbes godt i mange miljøer. Likevel tror jeg mange med brukererfaring fortsatt kommer inn i forskningsprosjektet etter at forskningsspørsmål og forskningsdesign er bestemt, ser Ørjasæter.
Det å ta inn personer med brukererfaring allerede fra idéstadiet i forskningsprosjekter, må etter hennes mening til for å få til et reelt samarbeid i forskningsprosjektene mellom forskere og personer med egenerfaring.
-Mitt ønske for de nærmeste årene er å bygge et forskningsnettverk innen recovery i Midt-Norge. I et slikt nettverk hadde det vært en berikelse hvis praktikere fra første og andrelinjetjenesten, forskere og personer med egenerfaring sammen hadde løftet frem nye problemsstillinger, diskutert mulige forskningsdesign og selvfølgelig igangsatt og gjennomført forskning innen recovery sammen, mener hun.
Hun har tro på at et økt recoveryorientert fokus kan bidra til at helsetjenesten i enda større grad legger vekt på individenes ressurser, og utforsker hva som kan være viktige faktorer for at den enkelte skal oppleve å leve et rikt og meningsfullt liv til tross for psykiske problemer.
-I min PhD studie har jeg utforsket erfaringer med recovery hos personer med langvarige psykiske problemer. Jeg har hatt dybdeintervju med 12 personer som har deltatt i et musikk- og teaterverksted som har vært lokalisert på et psykiatrisk sykehus. Fokuset på ressurser, det friske og det hverdagslige også innenfor sykehuskonteksten er uvurderlig i mange av mine informanters historier om deres recovery-prosess, sier hun.
Recovery, eller bedringsprosesser, kan sees på som en filosofi eller en holdning som fremmer muligheter og tro på at mennesket kan leve meningsfulle og tilfredsstillende liv, selv om man har psykiske problemer eller lidelser.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
