Fra nyttår får kommunenes helse- og omsorgstjenester veiledningsplikt overfor spesialisthelsetjenesten, slik sistnevnte allerede har hatt lenge overfor kommunene.
LIKEVERDIG: -Dette er en anerkjennelse av kompetansen i kommunene. Det bidrar til å styrke likeverdigheten mellom tjenestenivåene, mener NAPHA-rådgiver Trond Asmussen. FOTO: Roald Lund Fleiner/napha.no
LIKEVERDIG: -Dette er en anerkjennelse av kompetansen i kommunene. Det bidrar til å styrke likeverdigheten mellom tjenestenivåene, mener NAPHA-rådgiver Trond Asmussen. FOTO: Roald Lund Fleiner/napha.no
-Det er bra for samhandlingen mellom tjenestenivåene at plikten til å opplyse og veilede hverandre nå skal gå begge veier. Det vil kunne bidra til at brukere av psykisk helsetjenester og andre helsetjenester opplever å få et mer helhetlig tilbud, mener NAPHA-rådgiver Trond Asmussen.
Helse- og omsorgstjenestelovens nye paragraf 5-11 trer i kraft 1. januar 2018, og er slik: Personell som yter tjenester omfattet av loven her, skal gi spesialisthelsetjenesten råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevd for at spesialisthelsetjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift.
-I tillegg til at dette vil styrke tilbudet til brukerne, ved å sikre at tjenestene kjenner godt til hverandre og snakker sammen, er dette en anerkjennelse av kompetansen i kommunene. Det bidrar til å styrke likeverdigheten mellom tjenestenivåene, mener Asmussen.
Flere høringsinstanser etterspurte sosialfaglige gruppers rolle i dette. Fellesorganisasjonen ønsket at veiledningsplikten skulle utvides til ikke bare å omfatte helsemessige forhold, men også sosialfaglige. Helse- og omsorgsdepartementet merket seg disse innspillene, og presiserer at lovbestemmelsen også gjelder personell med sosial- og omsorgsfaglig bakgrunn som yter tjenester omfattet av helse- og omsorgstjenesteloven.
Departementet skriver at uttrykket «helsemessige forhold» skal tolkes vidt, slik at for eksempel opplysninger om sosiale forhold som anses viktige for å sikre forsvarlig oppfølging ved inn- og utskriving fra spesialisthelsetjenesten vil være omfattet av bestemmelsen.
Veiledningsplikten gjelder fortrinnsvis enkeltpasienter og enkeltbrukere spesialisthelsetjenesten har eller overtar ansvar for. Samtidig presiserer departementet at plikten etter en konkret vurdering også vil kunne omfatte veiledning for pasient- eller brukergrupper, dersom det anses som påkrevd for at spesialisthelsetjenesten skal kunne løse sine lovpålagte oppgaver.
Trond Asmussen mener loven vil kunne øke kompetanseoverføringen mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. Samtidig understreker han at lovregulering i seg selv ikke vil virke uten virkemidler.
-Høringsinstanser påpeker at det trengs økonomiske og administrative ressurser og verktøy for kommunal tilrettelegging og avsatte ressurser for systematisk veiledning, sier han.
Kommunal breddekompetanse blir stadig viktigere i møte med et økende antall brukere med store og sammensatte behov. Departementet skriver at kommunalt helse- og omsorgspersonell ofte vil ha kunnskap om den enkelte pasienten som er avgjørende for å yte gode, individuelt tilrettelagte og helhetlige tjenester også i spesialisthelsetjenesten.
-Med en slik utvikling er det på høy tid at kommunene nå får veiledningsplikt, mener Asmussen.
I primærhelsemeldingen (s. 65) bebudet regjeringen at man ville utrede kommunal veiledningsplikt overfor spesialisthelsetjenesten. I høringsnotatet Oppfølging av Primærhelsemeldingen og Oppgavemeldingen ble dette behandlet i kapittel 3.3, hvor en foreslo at denne veiledningsplikten skulle gjelde helsepersonell. I Prop. 71 L (2016-2017) omtales veiledningsplikten i kapittel 4. Med bakgrunn blant annet i høringsuttalelsene gjengitt i kapitlet foreslo Helse- og omsorgsdepartementet at veiledningsplikten skal gjelde personell som omfattes av helse- og omsorgstjenesteloven (se s. 229). Det var i Helse- og omsorgskomiteens innstilling (kapittel 3) tverrpolitisk støtte til departementets forslag i Prop 71 L. Veiledningsplikten ble enstemmig vedtatt i Stortinget 8. juni i år.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?