Kommunene skal veilede spesialisthelsetjenesten

Kommunene skal veilede spesialisthelsetjenesten

Nyhet / Publisert: 08. august 2017.   Endret: 09. august 2017

Fra nyttår får kommunenes helse- og omsorgstjenester veiledningsplikt overfor spesialisthelsetjenesten, slik sistnevnte allerede har hatt lenge overfor kommunene.

Trond Asmussen

LIKEVERDIG: -Dette er en anerkjennelse av kompetansen i kommunene. Det bidrar til å styrke likeverdigheten mellom tjenestenivåene, mener NAPHA-rådgiver Trond Asmussen. FOTO: Roald Lund Fleiner/napha.no

LIKEVERDIG: -Dette er en aner...

-Det er bra for samhandlingen mellom tjenestenivåene at plikten til å opplyse og veilede hverandre nå skal gå begge veier. Det vil kunne bidra til at brukere av psykisk helsetjenester og andre helsetjenester opplever å få et mer helhetlig tilbud, mener NAPHA-rådgiver Trond Asmussen.

-Anerkjennelse av kompetanse

Helse- og omsorgstjenestelovens nye paragraf 5-11 trer i kraft 1. januar 2018, og er slik: Personell som yter tjenester omfattet av loven her, skal gi spesialisthelsetjenesten råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevd for at spesialisthelsetjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift.

-I tillegg til at dette vil styrke tilbudet til brukerne, ved å sikre at tjenestene kjenner godt til hverandre og snakker sammen, er dette en anerkjennelse av kompetansen i kommunene. Det bidrar til å styrke likeverdigheten mellom tjenestenivåene, mener Asmussen.

Også sosiale forhold

Flere høringsinstanser etterspurte sosialfaglige gruppers rolle i dette. Fellesorganisasjonen ønsket at veiledningsplikten skulle utvides til ikke bare å omfatte helsemessige forhold, men også sosialfaglige. Helse- og omsorgsdepartementet merket seg disse innspillene, og presiserer at lovbestemmelsen også gjelder personell med sosial- og omsorgsfaglig bakgrunn som yter tjenester omfattet av helse- og omsorgstjenesteloven.

Departementet skriver at uttrykket «helsemessige forhold» skal tolkes vidt, slik at for eksempel opplysninger om sosiale forhold som anses viktige for å sikre forsvarlig oppfølging ved inn- og utskriving fra spesialisthelsetjenesten vil være omfattet av bestemmelsen.

Hovedsakelig enkeltpasienter

Veiledningsplikten gjelder fortrinnsvis enkeltpasienter og enkeltbrukere spesialisthelsetjenesten har eller overtar ansvar for. Samtidig presiserer departementet at plikten etter en konkret vurdering også vil kunne omfatte veiledning for pasient- eller brukergrupper, dersom det anses som påkrevd for at spesialisthelsetjenesten skal kunne løse sine lovpålagte oppgaver.

-Trengs ressurser

Trond Asmussen mener loven vil kunne øke kompetanseoverføringen mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. Samtidig understreker han at lovregulering i seg selv ikke vil virke uten virkemidler.

-Høringsinstanser påpeker at det trengs økonomiske og administrative ressurser og verktøy for kommunal tilrettelegging og avsatte ressurser for systematisk veiledning, sier han.

Naturlig steg

Kommunal breddekompetanse blir stadig viktigere i møte med et økende antall brukere med store og sammensatte behov. Departementet skriver at kommunalt helse- og omsorgspersonell ofte vil ha kunnskap om den enkelte pasienten som er avgjørende for å yte gode, individuelt tilrettelagte og helhetlige tjenester også i spesialisthelsetjenesten.

-Med en slik utvikling er det på høy tid at kommunene nå får veiledningsplikt, mener Asmussen.

Sakens gang

I primærhelsemeldingen (s. 65) bebudet regjeringen at man ville utrede kommunal veiledningsplikt overfor spesialisthelsetjenesten. I høringsnotatet Oppfølging av Primærhelsemeldingen og Oppgavemeldingen ble dette behandlet i kapittel 3.3, hvor  en foreslo at denne veiledningsplikten skulle gjelde helsepersonell. I Prop. 71 L (2016-2017) omtales veiledningsplikten i kapittel 4. Med bakgrunn blant annet i høringsuttalelsene gjengitt i kapitlet foreslo Helse- og omsorgsdepartementet at veiledningsplikten skal gjelde personell som omfattes av helse- og omsorgstjenesteloven (se s. 229). Det var i Helse- og omsorgskomiteens innstilling (kapittel 3) tverrpolitisk støtte til departementets forslag i Prop 71 L. Veiledningsplikten ble enstemmig vedtatt i Stortinget 8. juni i år. 

Mer om

Nyheter

Les også

Publisert: 14/4/2009

Hvor er de gode samarbeidsavtalene?

Publisert: 15/4/2009

Faglig startskudd

Publisert: 22/6/2009

Opplæring av ACT-team

Publisert: 07/10/2009

Mobiliser nettverket

Publisert: 14/12/2009

- Del på kunnskapen

Publisert: 06/1/2010

Østfold vant anbudet

Aktuelt
Publisert: 20/1/2025
Webinar

Konkrete tips for å beholde seniorer i arbeidslivet

– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.

Siste fra Kunnskapsbasen
Publisert: 16/1/2025
Foredrag

Tre grep kan løse utfordringen med for få yrkesaktive hender i 2050

– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.

Publisert: 03/12/2024
Praksiseksempel

Tar grep for å gi innbyggerne i Lillestrøm lettere vei til psykisk helsehjelp

– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss