-Det finnes i Norge nå flere svært gode eksempler på psykisk helse- og rustjenester som lykkes med å jobbe systematisk med å utvikle recovery i samarbeid med brukere. Vi har tatt for oss noen av disse i boka, sier professor Bengt Karlsson ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

-Forbilledlig

Han nevner tre eksempler, og understreker at han ikke har den fulle oversikten, slik at det kan være mange gode praksiser som han ikke kjenner.

-I Bergen har man gjennom utdanningen av medarbeidere med brukererfaring gjennom 10-15 år holdt fast ved å innlemme og ta på alvor folks erfaringsbaserte kunnskap. De har også virkelig fulgt opp med å ansette folk i tjenestene, og har planer for å ansette enda flere. Jeg synes de har jobbet forbilledlig med å høyne statusen og verdien av den kunnskapen folk med egenerfaring fra psykisk helse- og rusutfordringer har, mener Karlsson.

Sandnes og Stange

Sandnes i Rogaland og Stange i Hedmark er de to andre han bruker som gode eksempler på å utvikle recoverypraksiser.

-Det som er slående med Stangehjelpa er deres slogan om at intet problem er for stort eller lite til at du kan komme med oss. De har ingen ventetid, og har virkelig klart å etablere et lavterskeltilbud. De evaluerer systematisk om brukerne har nytte av hjelpen gjennom å spørre brukerne selv. Er ikke brukerne fornøyd så endrer de strategi og tilnærming ut fra hva brukerne etterspør, sier han.

I Sandnes har de blant annet tatt i bruk recoveryverktøyet INSPIRE.

-Det er utviklet i England, og går i hovedsak ut på at brukerne av tjenesten vurderer om samarbeidet med hjelperen har en recoveryorientering. I hvilken opplever jeg at du som fagperson støtter meg, og hvordan opplever jeg relasjonen mellom meg som bruker og deg som fagperson. Sandnes prøver ut mange former for samarbeid med brukerne, der den røde tråden er at det er sistnevntes behov de skal bruke som utgangspunkt for hjelpen de yter, sier Karlsson.

Flere andre kommuner jobber også med å ta i bruk det samme INSPIRE verktøyet, forteller han.

-Skeptiske til deler av utviklingen

Karlsson mener samtidig at recovery i den engelskspråklige verden og Skandinavia står i fare for å bli det han kaller recovery med liten r.

-Vi er skeptiske til deler av utviklingen, der recovery på lik linje med tradisjonell psykiatrisk tenkning og diagnostikk skal inn i et system hvor det primært skal veies og måles friskhet, sier han.

Recovery med stor R

Han er mer opptatt av å holde fast i Recovery med stor R.

-Recovery som begrep og praksiser er ikke avgrenset til psykisk helse- og rusfeltet. Det sprang ut av kampen for allmenne borger- og menneskerettigheter særlig i USA på 60- og 70-tallet, og kampen for likestilling mellom blant annet raser og kjønn. Patricia Deegan tar den kampen videre på 70-tallet til folk med psykiske funksjonsutfordringer, og til å handle om deres rettigheter, muligheter, og til å akseptere samt å leve med annerledeshet og mangfold av mennesker og menneskelige uttrykk, sier Karlsson.

-Må bry oss

Samtidig ser han en fare for overindividualisering, der man som hjelper slutter å bry seg og lar mennesker gå til grunne.

-Slik jeg ser det er det sentrale å la folk definere selv hva og hvordan de ønsker hjelp. Samtidig må vi som hjelpere vise solidaritet og omtanke, som er grunnleggende i den nordiske velferdsmodellen. Vi skal ikke gi blanke i om folk går til grunne og tenke at det er deres eget valg. Sosiale og samfunnsmessige faktorer som å ha et sted å bo, en jobb, inntekt til å klare seg, blir viktige i et slikt perspektiv, mener Karlsson.