Kommuneoverlege så at tjenestene til de med alvorlige rus- og psykiske lidelser var for oppstykket, og begynte å lete etter løsning.
-Det startet på datamaskinen. I Cochrane-basen fant jeg ACT, som viste svært gode resultater for oppfølging av mennesker med de alvorligste psykiske helseproblemene. I april 2005 holdt jeg innlegg for sosialarbeidere om ACT. To av lederne hev seg over meg og sa at dette må vi få til i mosseregionen, forteller kommuneoverlege i Moss, Knut Michelsen.
Mange var raus med lovordene da Norges første ACT-team feiret 10-årsjubileum på ærverdige Refsnes gods på Jeløy utenfor Moss 25. august.
-Det løsnet en stein fra mine skuldre da ACT-teamet kom inn og hjalp sønnen min. Jeg visste at noen så etter ham, og kunne være bare mor igjen, sa en pårørende som snakket om sine erfaringer med teamet.
ACT-teamet i Moss og Indre Østfold, som jobber aktivt oppsøkende ut mot mennesker med alvorlige psykiske og rusrelaterte problemer, ble etablert i 2007. Kommuneoverlegen Knut Michelsen så hvordan det var bortimot vanntette skott mellom psykisk helse- og rustjenestene, og han lette etter en måte å løse dette. Han fortalte om hvordan mange sentrale aktører sammen fikk til at ACT-teamet ble etablert.
Professor og seniorforsker ved Ahus, Torleif Ruud, vektlgger hvordan ACT-modellen har påvirket utviklingen av lokalbaserte tjenester.
-Moss ACT-team har i 10 år vært et foregangsteam i Norge, og jeg håper at de fortsetter å være det, sier Ruud.
NAPHA har siden starten hatt ansvar for opplæring av ACT- og FACT-team i Norge. NAPHA-leder Trond Hatling mener det var modig av Moss å gå i front i Norge og satse på ACT.
-Det var dristig å satse på et prosjekt med en «systembasert» metode som forutsatte tett samhandling på tvers av kommune- og spesialisthelsetjeneste, med stor vekt på modelltrohet. Det er ellers et fremmedelement i et faglig landskap preget av autonomi som grunnholdning, sier Hatling.
Teamet fikk ros for både å aktivt ha søkt kunnskap fra andre land, delt raust av denne kunnskapen med andre team i Norge, og for å ha involvert brukerne og lyttet til dem i utviklingen av teamet.
En hovedforskjell mellom ACT- og FACT-team er at førstnevnte retter seg mot de med aller størst hjelpebehov, mens FACT-teamet favner både den gruppen og folk med noe mindre oppfølgingsbehov. Ifølge Ahus-forsker Torleif Ruud er det nå 11 ACT-team og 15 FACT-team i Norge. I Nederland, hvor FACT er særlig utbredt, er det fra noen hold blitt uttrykt bekymring for om de vidtfavnende FACT-teamene klarer å ivareta behovene godt nok til de som trenger mest hjelp.
-Vi har nylig mottatt en oppmuntrende rapport fra NROP og NAPHA, som viser at det er et potensial i Norge for å etablere flere ACT-team der det er stort nok befolkningsgrunnlag. Og langt flere FACT-team. Det skal bli spennende å se hvordan det utvikler seg, sier Ann Nordal i Helsedirektoratet.
For å etablere ACT-team som betjener 100 brukere bør man ha et befolkningsgrunnlag på rundt 90 000. I mosseregionen har man klart å også involvere mindre kommuner i samarbeidet.
-Vi vet at ACT virker. Det er de kunnskapsbaserte modellene og virksomme tiltakene vi ønsker å satse på i årene som kommer, sier Nordal.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
