-Et skifte til en recovery- og lokalsamfunnsbasert psykisk helsetjeneste krever at faglig utvikling går hånd i hånd med politisk påvirkning, mener universitetslektor Mark Hopfenbeck.
-Å gjennomføre et faglig skifte er en kamp om definisjonsmakten, sa Hopfenbeck i et foredrag denne uken under konferansen Refocus on Recovery, i Nottingham.
Hopfenbeck, som til daglig underviser om og forsker på dialogiske praksiser ved NTNU avdeling Gjøvik, vektla at han mener vi trenger et radikalt skifte. Han viser til FNs spesialrapportør Dainius Puras, som har skrevet at ’vi trenger en revolusjon i psykisk helsearbeid’, for å motarbeide den overmedikaliserte og reduksjonistisk biomedisinske modellen som dominerer tjenestene i dag. Hopfenbeck mener at vi trenger et skifte i retning en menneskerettighetsmodell som er recovery- og lokalsamfunnsbasert, og som fremmer sosial inkludering og psykososial støtte.
-Recovery skjer hovedsakelig i sosiale sammenhenger, i kontakt med venner, familie og kolleger.. Samfunnet må endre seg i retning av raushet og inkludering. De profesjonelle hjelperne må hjelpe hjelperne mer enn å være eksperter som finner løsningene, mener han.
Den nye plattformen må ifølge Hopfenbeck bygge på at alle borgere har rett til å være seg selv, slik de er.
-Retten til å være annerledes er helt sentral. Vi må kjempe i mot diskriminering, sosial eksklusjon og merkelapp-isme. Å få muligheten til å komme seg og ha et godt liv på tross av trøbbel med den psykiske helsen er selvfølgelig, men vi må også ta høyde for at noen ikke gjør det, sier han.
Som helsearbeidere må vi snakke politikk, mener Hopfenbeck.
-Faktisk er det umulig ikke å være politisk. Akkurat som Gregory Bateson en gang påpekte kan vi ikke la være å kommunisere, så derfor kan vi ikke la være å være politiske. Alt vi gjør, både på jobb og hjemme, er fylt av politikk. Det vi må gjøre er å snakke om det, mener han.
Refocus on Recovery er en internasjonal konferanse som samler over 500 personer fra mange verdensdeler. Årets konferanse er den femte i rekken. Temaene spenner vidt. Presentasjonene skjer i plenum, parallellsesjoner og med posters.
Flere norske kommuner er på plass. Oslo, Asker, Stavanger, Sandnes og Bergen stiller med en delegasjon hver. Dette er kommuner som allerede er godt i gang med å utvikle recoveryorienterte praksiser. I Nottingham får de inspirasjon og påfyll i arbeidet med videre utvikling av de kommunale rus - og psykisk helsetjenestene. De bygger nettverk, mingler og diskuterer ferden videre. Flere av de norske kommunene er spydspisser i arbeidet med å utvikle nye perspektiver og endre på innholdet i tjenestene.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
