Det sier Sita Grepp, seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Nordland. Hun er stadig på telefon med ansatte i de ulike kommunene og gir støtte og veiledning. Eller de møtes i ulike fora.

-Jeg gir råd om tilskuddssøknader, gir faglige innspill og veileder i forhold til lovverket. Og jeg er med på møter. Men jeg er bevisst ikke med i styringsgrupper i de ulike prosjektene. Det er jo vi som fordeler tilskudd, og man kan fort komme i en uheldig dobbeltrolle. Men jeg kan komme på besøk i gruppene, om de spør, sier hun.

Når brukeren blir naboen

Grepp smiler, og slår fast at hun har en svært spennende jobb.

-Det er utrolig hvor mange flotte mennesker som jobber i kommunene, folk som virkelig er engasjert i jobbene sine, sier hun, før hun poengterer at det kan være utfordrende å jobbe på små steder.

-Ting blir så nært, brukeren er kanskje ikke bare en bruker, som du har et profesjonelt forhold til. Men han er også et menneske som du møter på butikken, eller bor i nærheten av. Men jeg tror kanskje akkurat dette er mer positivt enn negativt. Det gir en helt annen type nettverk, som kan fange opp brukeren tidlig, om ting går dårlig.

-Min rolle er å støtte opp

Over halvparten av de 44 kommunene i Nordland har under 2000 innbyggere. I dette ligger en utfordring i seg selv.

-En tredjedel av kommunene i Nordland er på Robek-lista. Og da er det jo klart at også økonomien er en utfordring. Mye av utviklingsarbeidet skjer på grunnlag av midler fra staten.

-Min rolle er å støtte opp, og hjelpe kommunene så de får en helhetlig tilnærming til det de driver med. Årsaken til at mange småkommuner her oppe lykkes med å implementere nye prosjekter innen psykisk helse- og rusarbeid, tror jeg skyldes engasjementet deres. Det er et stort pågangsmot der ute, og masse positiv kraft.

Ting tar tid

Kommunene Hamarøy, Steigen og Tysfjord samarbeider om FACT-team, Rask Psykisk Helsehjelp og kommunepsykolog. I Hamarøy har man også Housing First

-Housing First-prosjektet startet med at vi så at Hamarøy hadde bostedsløse, gjennom BrukerPlan-undersøkelsen. Vi møtte ordføreren og rådmannen der og sa: "Dette burde dere gjøre noe med."

-Per i dag er det fortsatt prosjektmidler som finansierer dette prosjektet, og de andre prosjektene også. Det er nå andre året FACT får tilskudd, og vi ser at ting tar tid. Det er ikke bare det økonomiske det går på, det faglige er naturligvis like viktig. Det er viktig å involvere politikerne og kommuneadministrasjonen i innovative prosjekter, slik at forståelsen – og dermed prioriteringen – av nye metoder vektlegges. Nye tanker oppleves ikke automatisk som bedre enn gamle tanker, sier Grepp.

Aberet med tilskuddsmidler

Hun slår fast at det er fint å få tilskuddsmidler, men at det er utfordrende for kommunene at det ikke er noe forutsigbarhet i det.

-Midlene kommer fra statlig hold, Stortinget behandler budsjett fra år til år. Vi er en gruppe hos Fylkesmannen som prioriterer søknader og innvilger tilskuddsmidler, med bakgrunn i signaler fra statlig hold.

-Ofte er det slik at når kommunene får midler over flere år, så bidrar de gradvis med en økende sum selv. Egenandelen fører ofte til økt ansvar for prosjektet og kommunene tvinges til å ta stilling til om dette er noe de vil satse på eller ikke, sier hun.

-Utrolig gode på kompetanseheving

Hun tror det er to hovedgrunner til at Hamarøy og nabokommunene har lyktes i så stor grad.

-Det ene er at de har fått prosjektene veldig godt forankret i kommuneledelsen og planverket, og at Husbanken og Fylkesmannen har vært aktivt inn og støttet. Det andre er at de er utrolig gode på kompetanseheving.

Hvert år arrangerer de Tranøyseminaret. De tenker: «Hva har vi nå, hva mangler vi, hva må til for at vi skal komme videre?» Så satser de på å heve kompetansen til de ansatte i den retningen.

-De tenker kompetanseheving på tvers. I kommunene, med spesialisthelsetjenesten, i de ulike kommunale etatene. Det er en av grunnene til at de lykkes, tror jeg!