Tre kommuner i Nord-Salten samarbeider om tjenester innen psykisk helse og rus. Les mer om hvordan det foregår.
Hamarøy kommune samarbeider med Steigen og Tysfjord kommuner om FACT-team, familiemøte, BrukerPlan, RPH og kommunepsykolog. I tillegg har Hamarøy begynt med Housing First. På egen hånd.
-Det er litt vanskelig å si sikkert, hva som må til for å lykkes, for det kan vel variere noe fra sted til sted. Men det er jo viktig at de ansatte ønsker det, ser hensikten med det, og er pådrivere for å få til ting på en måte de tror de vil fungere, sier Bente Haukås, vernepleier og prosjektleder for FACT, Hamarøy kommune.
-Og så er det nødvendig at lederne følger opp. For vår del har det vært viktig ikke å starte med å diskutere hvor vi skal sitte. Vi har alle fortsatt våre kontorer i de tre kommunene, og går for en løsning med Skype for Business, samt noen felles møter.
Haukås tror det er viktig at man samarbeider om flere ting.
-Direkte klientarbeid, felles opplæring og fagdager, for eksempel, og at man har noe sosialt fellesskap. Dette kan være i tilknytning til fagdager og seminarer.
-Hva var starten på samarbeidet mellom de tre kommunene?
-Vi har møttes i flere år for å snakke om felles utfordringer på feltet. Og sammen har vi arrangert fagdager innen tema psykisk helse og rus. Alle tre kommunene deltok på KS sitt nettverk «gode pasientforløp» fra 2014- 2015. I tillegg har vi i fem år samarbeidet om et felles sommerseminar, Tranøyseminaret. Gjennom dette har vi blitt kjent med hverandre. Og sammen har vi stadig tenkt ut måter å samarbeide på.
-I løpet av samlingene i KS-nettverket, ble vi kjent med FIT og valgte å lære mer om det. Dermed var vi i gang med første felles prosjekt, forteller Haukås.
Etter hvert som de leste om FACT, RPH og kommunepsykologer, fant de ut at de ville søke om midler til alle disse prosjektene. Og nå er alt også kommet på plass!
Haukås forklarer at det er godt å ha hverandre.
-Tjenestene i kommunene våre er små, det er bare to, tre ansatte innen rus og psykisk helse i hver kommune. Det gjør oss sårbare både i forhold til ferie og sykefravær, og dersom noen slutter. Vi fant derfor ut at vi ved å ha to felles team (RPH og FACT), kunne hjelpe hverandre litt i sårbare perioder.
-Et poeng var også at vi kunne bidra dersom relasjonen til en pasient ble for tett. For eksempel dersom en kollega, eller et nært familiemedlem trenger hjelp.
FACT begynte for alvor høsten 2016, etter en rolig start.
-Samme høst startet fem personer, som skulle jobbe med RPH i de tre kommunene, opplæring i kognitiv terapi. De var ferdige i juni 2017. Vi har også ansatt psykolog, som startet i jobben høsten 2017.
FIT har vært noe utprøvd, men full opplæring får alle hos KORUS Nord i januar og februar 2018. Da skal også det tekniske utstyret både til FIT og FACT være på plass. Det er nyttig å bruke Skype for Business når avstandene er lange mellom folk, sier Haukås.
Hun slår fast at prosjektene er i rute.
-RPH startet opp da de ansatte var ferdig med utdanningen. I FACT er piloten startet opp, og vi planlegger å ta inn de første pasientene over nyttår. Da har vi hatt opplæring i den elektroniske tavla, som man bruker når man går gjennom brukernes status. Vi har også deltatt i opplæringen i FACT/ACT i regi av NAPHA og Kompetansesenter ROP, sier Haukås. Og understreker at det er stor optimisme i tjenestene.
-Vi har stor tro på at når prosjektene er fullt oppe og går, vil brukerne få bedre tjenester. Gjennom dette får vi et tettere samarbeid på tvers av kommunegrensene. Og også med spesialisthelsetjenesten.
Fylkesmannen ble veldig begeistret da de så at man søkte om midler til alle disse prosjektene samtidig, ifølge Haukås:
-De mente det ville være spennende, fordi prosjektene ville dekke hjelpebehovet til de aller fleste pasientene, gi en god struktur på tjenestene, og bidra til at vi fikk utnyttet våre ressurser maksimalt.
Hun påpeker at man vet jo ikke om interkommunalt samarbeid er økonomisk i det lange løp.
-Men vi tenker at det ikke behøver å bli dyrere. Det vi håper, er at det kan bli tydeligere for politisk og administrativt nivå, at dette er tjenester det er både viktig og nødvendig å styrke i årene som kommer.
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
