Endret: 02. januar 2018
Arbeid med følelser

FØLE SEG BEDRE: Elever ved Skarbøvik ungdomsskole i Ålesund lager strategier for hva de kan gjøre for å føle seg bedre. FOTO: Ålesund kommune.

Ungdom vil ha psykisk helse på timeplanen

Ungdom vil ha psykisk helse på timeplanen

Rundt 1400 elever i ungdomsskolen i Ålesund har fått undervisning i psykisk helse de tre siste årene. –Nesten alle elevene sier det er viktig å få lære om dette, sier prosjektleder Anne Hilde Lystad.

-Det gjør det veldig meningsfullt å fortsette, når elevene er så tydelige på at dette er viktig for dem, sier Lystad.

Vær en god venn – ikke terapeut

Syv av åtte ungdomsskoler i Ålesund er med i prosjektet, som er finansiert av midler fra Extrastiftelsen. Elevene, som alle går i 8. og 9. trinn, får totalt seks timers undervisning i psykisk helse, fordelt på tre dobbelttimer. I tillegg kurses også foreldrene og personalet ved skolene.

-Svært mange elever svarer at det er nyttig for dem er å lære hvordan de kan være en god venn for noen som sliter psykisk, forteller Lystad.

Her er et sentralt budskap at venner ikke skal være terapeuter.

-Det viktigste man kan gjøre for vennene sine er å være sammen, og gjøre noe for å få andre følelser i kroppen. Om man ser at noen virker triste kan man si dette, og spørre hvordan har du det egentlig, sier hun.

Hvordan styrke egen psykisk helse

Elevene er også spesielt opptatt av hva de kan gjøre for å få god psykisk helse selv.

-Vi vektlegger vanlige ting i hverdagen, slik som å sove nok, få i seg næring, finne noen man kan snakke med om man har det vondt, være i fysisk aktivitet, være sammen med noen som gjør at man blir glad - ikke bare på nettet - og det å være snill med seg selv. I årevis har vi lært ungdommer og barn at de skal være mot andre slik de vil at andre skal være mot seg. Jeg tror vi også må lære ungdommene at de skal være like snille med seg selv som de ville vært med en god venn, sier Lystad.

Skjema følelser

Fra yoga til identifisering av tanker

Kurset er veldig sammensatt, av både film, at de snakker sammen og jobber sammen i grupper, at de jobber med identifisering av positive og negative tanker, og avslapningsøvelser som mindfulness, pusteøvelser og yoga. I tillegg til at de har noe direkte undervisning.

-En metode brukes sjelden mer enn syv minutter om gangen, før man har ny metode inn, forteller hun. 

De tre kursøktene har ulike læringsmål. Første dag lærer elever hva psykisk helse er, og de skal få grunnleggende kunnskap om følelser og tanker.

-Vi fokuserer på at vi kan påvirke hvordan vi har det med hva vi gjør på, og med hvordan vi tenker. Den andre dagen snakker vi om en del av det som kan gjøre vondt her i livet, det man kan ha opplevd og hva som fører til stress og press i hverdagen. Elevene får vite hvor man kan få hjelp, og vi trener på hva man kan gjøre for en venn som har det vondt. Den tredje dagen skal elevene få innsyn i hva som kan være lurt å gjøre for å ta vare på en god psykisk helse. Alle tre kursdagene lærer elevene ulike metoder for å slappe av i kropp og tanker, oppsummerer hun.

Film og samtaler mest lærerikt

Lystad gjør en mastergradsstudie om elevenes opplevelse av kurset, der de 297 eleven som fikk kurset våren 2017 har svart.

-Tallene kommer først ved publisering i vitenskapelig tidsskrift. Det jeg kan si er at nesten alle elevene mener det er viktig at elever i ungdomsskolen får lære om temaet psykisk helse. De er også soleklare på at den beste læringen er kombinasjonen av korte filmsnutter og det å få snakke med medelever, sier hun.

Samtidig viser funnene at det å ha varierte øvelser er nyttig.

-Vi jobber blant annet med såkalte røde og grønne tanker, og elevene setter ord på hvordan de opplever og handler når de har ulike tanker, sier hun.

Lager mestringsstrategier

Nylig var kommunikasjonsavdelingen i Ålesund kommune med Lystad, da hun og kollega Kristin Garaas Løchen underviste elever ved Skarbøvik ungdomsskole.

-Psykisk helse handler ikke om å være glad og fornøyd hele tiden. Vi har faktisk flere negative følelser og tanker enn gode i løpet av en dag. Men, det handler om hvordan vi håndterer de tankene og følelsene, sa Lystad til elevene.

Blant øvelsene elevene gjorde var å skrive ned konkrete ting de kan gjøre om de ønsker å forandre hvordan de føler seg.

Søker ytre stimuli

-Ungdommer går mye rundt med stress og uro i kroppen. Bekymringer om å være gode nok, flinke nok, pene nok. Ofte finner de bare roen ved ytre stimuli, som for eksempel å spille tv-spill eller se noe på Netflix. Derfor er vi her, og derfor er dette arbeidet viktig, mener Lystad.

Psykisk helse i læreplanen

Hun mener studien av hva elevene selv synes om undervisning i psykisk helse vil være nyttig, nå når læreplanen for grunnskolen slår fast at psykisk helse skal snakkes om på skolen.

-Det står at (side 13) temaet psykisk helse skal komme tydelig frem som kompetansemål i relevante fag. Det å finne gode måter å gjøre det på blir viktig fremover. Tidligere har man målt effekt av hva elevene har lært, men ikke hva elevene synes, påpeker hun.

Foreldre viktigste samtalepartnere

Faglig rådgiver i NAPHA, Gretha Evensen, var nylig til stede under et møte Lystad hadde med ungdommenes foreldre.

-De lærer at det ikke er unormalt og farlig å ha vonde tanker, samtidig som det alminneliggjøres å ha behov for noen å snakke med. Det var fint å høre at foreldrene på kurset ble ansvarliggjort som barnets viktigste samtalepartnere, samtidig som det ble informert om helsetilbudet i Ålesund, sier Evensen.

Vil du vite mer om dette prosjektet, ta kontakt med anne.hilde.lystad@alesund.kommune.no

UNDERVISER UNGE I PSYKISK HELSE: Barnevernspedagog  Anne Hilde Lystad.

Kommenter:

Mer om

nyheter barn.og.unge

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen