Det er viktig at erfaringskonsulenter får bedre vilkår enn de har i dag. Jeg får stadig henvendelser fra erfaringskonsulenter rundt omkring i landet som spør om det samme. Her er spørsmålene som går igjen:

• Hva slags rettigheter har jeg i forhold til lønn?
• Jeg får ikke lov til å skrive journal.
• Jeg står i en jobb der jeg føler at rollen min vannes ut, og at jeg gjør samme jobb som de andre ansatte.
• Jeg synes det er veldig vanskelig å ikke vite om jeg har jobb om tre, seks eller tolv måneder.

Dette synes å være utfordringer en god del av landets snart 300 erfaringskonsulenter står ovenfor. Derfor er det på tide at også alle erfaringskonsulenter får de samme rettighetene som andre som arbeider i tjenestene. Dette innebærer at det legges til rette for flere faste stillinger, arbeidsoppgaver som passer til stillingen og at erfaringskonsulentene blir belønnet for kompetansen de sitter på.

Les også på napha.no:

• Over 40 erfaringskonsulenter i Oslo
• Erfaringskonsulenter får egen organisasjon

Unik kompetanse må verdsettes

For to uker siden snakket jeg med en kvinne som har slitt med rusutfordringer hele livet og som aldri har vært i en vanlig jobb før, men som nå har blitt ansatt som erfaringskonsulent. Hennes kompetanse må jo være helt unik for tjenesten hun jobber i, og bør verdsettes på lik linje med en person med en eller annen formell utdanning. For er det ikke nettopp den unike kompetansen de som ansetter erfaringskonsulenter etterspør?

I dag er det ingen lønnsstandard. Det opereres med ulike stillingskoder, der den vanligste ser ut til å være ”miljøarbeider”, noe som har en svært lav lønnssats. Når vi legger til redselen for å gå inn i lønnsforhandlinger på bakgrunn av midlertidige kontrakter, er det klart at mange innenfor erfaringskonsulentprofesjonen kvier seg for å si fra. Når det satses på erfaringskonsulenter i flere og flere tjenester er det helt essensielt at vi får et rammeverk for hva erfaringskompetanse er verdt, og hvordan ansiennitet eventuelt skal beregnes. For det bør være åpenbart for alle at når en arbeidsgiver etterspør unik kompetanse – så må denne kompetansen verdsettes.

Samme tilgang som andre

Det er bekymringsverdig at det flere steder er slik at erfaringskonsulenter ikke får tilgang til journalsystemet. Jeg har hørt historier der erfaringskonsulenter får en notatblokk der han eller hun skriver notatet slik at det senere kan føres inn av en person med tilgang. Dette er spesielt alvorlig fordi det ligger en slags mistillit til erfaringskonsulentene der dette gjøres. Her må helseforetakene og ledelsen ta innover seg at fagfeltet endrer seg i retning av mer og mer bruk av erfaringskonsulenter, og innse at det er uholdbart at man behandler en yrkesgruppe som mindre pålitelig enn andre. Det er også bekymringsverdig fra et brukermedvirkningsperspektiv, fordi det undergraver perspektivene på dette ute i tjenestene. Erfaringskonsulenter må ha samme tilgang som andre ansatte. Bare sånn vil de føle seg fullt ut inkludert på arbeidsplassen.

Håndbok til nytte

Som erfaringskonsulent står man i spennet mellom system og bruker. På den ene siden skal man være med å styrke brukermedvirkningen i selve tjenesten. På den andre siden skal man arbeide direkte med brukere og være gode forbilder, formidle håp og være en støttespiller for den enkelte. Rollen som erfaringskonsulent blir mange steder vag, og vanskelig å håndtere for den enkelte erfaringskonsulent. For det første skyldes det at det vi driver med fremdeles er nybrottsarbeid, og at erfaringskonsulentprofesjonen er en relativt ny profesjon innen for psykisk helsevern. For det andre dreier det seg om at de som ansetter oss ikke helt vet hvem de ansetter eller hvordan de skal benytte seg av kompetansen. For det tredje kan det nok også dreie seg om at arbeidsgiver ser på erfaringskonsulenten som en ekstra ressurs i den daglige driften, i stedet for som en person som skal ha en ny og annerledes rolle i tjenesten.

Jeg hører stadig historier fra erfaringskonsulenter som sier de deler ut medisiner, setter sprøyter eller kun arbeider som vanlige psykisk helsearbeidere. Dette med medisiner bør ikke forekomme. Når man utlyser erfaringskonsulentstillinger bør man være forsiktig med å kreve helsefaglig utdanning, fordi dette kan øke risikoen for at erfaringskonsulenten fungerer mer som for eksempel sykepleier enn som erfaringskonsulent.

Det kreves derfor en del av arbeidsgiver når han eller hun skal ansette en erfaringskonsulent. Det blir viktig å stille spørsmål som hvorfor skal vi ha erfaringskonsulent hos oss? Hva kan erfaringskonsulenten eller erfaringskonsulentene bidra med? Hvordan skal jeg som leder følge opp erfaringskonsulentene, og legge til rette for at han eller hun gjør en god jobb? Det finnes også en håndbok for ansettelser av erfaringskonsulenter, som alle som snuser på en ansettelse bør sette seg inn i og lese.

Sitter på knivsegg

I dag har rundt femti prosent av erfaringskonsulentene i Norge faste stillinger, og det opprettes stadig flere. Dette er et godt tegn. Men fremdeles sitter mange erfaringskonsulenter på en knivsegg, og er usikre på om de har jobb om tre, seks eller tolv måneder. Dette gjør at en god del ikke får kjøpt seg egen bolig, og ikke har den forutsigbarheten man har behov for. Her ligger nok noe av utfordringen i at det er mange mellomledere som brenner for brukermedvirkning og erfaringskompetanse som søker midler uten god nok forankring oppover i linja ute i kommunene, bydelene og helseforetakene.  Dette kan fort føre til at prosjekter og stillinger legges ned etter at tilskuddsperioden er over. Dersom arbeidsgivere vil satse på erfaringskonsulenter bør dette forankres på høyeste mulige nivå.

En profesjon i utvikling

Erfaringskonsulentprofesjonen er ganske ny her i landet. Det kan ikke forventes at alt skal være på stell nå i 2018, men det er viktig å belyse utfordringene erfaringskonsulenter står ovenfor. Bare slik kan vi gradvis skape endring sammen.