I år kunne 55 deltakere fra Skandinavia dra hjem rike på kunnskap om natur og psykisk helse, og på konkrete, praktiske ferdigheter knyttet til friluftsliv.
PRAKTISK UNDERVISNING: Janne Rommetveit viser deltakere på konferansen hvordan en bensinprimus virker. FOTO: Siri Bjaarstad / NAPHA
PRAKTISK UNDERVISNING: Janne Rommetveit viser deltakere på konferansen hvordan en bensinprimus virker. FOTO: Siri Bjaarstad / NAPHA
Det er sommer i mai, og Sørlandet på sitt mest idylliske. For andre gang går camp konferansen «Natur og psykisk helse» av stabelen på Bragdøya like utenfor Kristiansand. Vi tar båt fra Pir 6 i sentrum av sørlandsbyen, og blir møtt av folk fra Energiverket, kommunen, Kirkens bymisjon og Sørlandet sykehus som sammen arrangerer konferansen.
-Jeg er kjempespent på dette med workshopene, sier Leif Roar Kalleberg, leder av aktivitetstilbudet Energiverket. Etter ønske fra deltakerne på campen i fjor, har vi en mer praktisk tilnærming i år, forklarer han. Vi skal blant annet lære oss konkrete ferdigheter som hvordan lage bål og sette opp telt, forteller Kalleberg.
Dette høres spennende ut. Jeg har meldt meg på workshopene «ut på tur!» og «Shinrin-Yoku». Men først lærte psykolog Gunnar Oland Åsen ved ABUP (avdeling for barn og unges psykiske helse, Sørlandet sykehus) oss om at kjennskap er noe annet enn kunnskap.
Åsen mener at kunnskap ikke er nok for å skape varig endring, vi må erstatte kunnskap med kjennskap.
-Kjennskap handler om å kjenne ting på kroppen selv. Når er vi er ute i naturen og svetter trenger vi væske. Når vi fryser må vi har klær. Selvsagte ting, men vi finner ikke disse fenomenene når vi sitter inne og snakker sammen, forklarer han.
Psykologen mener at det er kjennskap og utvikling av kjennskap vi holder på med når vi jobber med psykisk helse i et naturperspektiv.
-Vi må ut i regnet, ut i kajakk. Kjenne på vått og tørt. Noen ungdommer har ikke lært dette, ikke fått det med hjemme og ikke lært det på skolen.
Det å bruke naturen i behandling av rus- og psykiske helseproblemer gir helt andre muligheter enn terapirommet, mener Åsen. Han sier at ved å bruke friluftsliv som en del av terapien, kan vi oppnå kjennskap til for eksempel trygghet, vennskap og redsel på en helt annen måte enn vi har mulighet til om vi sitter innendørs med bare kunnskapen.
-Det handler om å kjenne på redsel, og så komme over det. Sitte fast i myra, og så komme opp igjen. Kjennskap er når du finner en tørr pinne og får fyr, når du blir varm igjen etter å ha vært kald.
Han utfordrer forsamlingen til å tenke over hva som er kjennskapselementene i den jobben vi har:
-Har dere kjennskap nok til å gi trygghet til de dere skal hjelpe?, spør Åsen.
Og det er nettopp her de praktiske workshopene skal hjelpe oss til å bli mer trygge på våre frilufts ferdigheter og få mer kjennskap.
Etter ei småkald natt i hengekøyeteltet (som førte til kjennskap om hva jeg trenger av klær for å sove ute på denne årstida), og et friskt morrabad med gjengen fra badegruppa «to tag» er jeg klar for min første praktiske øvelse på campen.
Janne Rommetveit og Leif Roar Kalleberg, som til daglig driver friluftstilbud ved Energiverket, har tatt oss med inn i skogen på Bragdøya. Der skal vi lære oss å sette opp telt, gapahuk og lavvo, og få fyr på bensinprimus. Vi lærer også hva som er nødvendig og lurt å ha med i tursekken.
Mens lavvoen reiser seg, merker vi hvor viktig det er at alle i gruppa samarbeider om oppgaven. Det er sol og vindstille denne dagen, men vi prøver å forestille oss hvordan det er å sette opp lavvoen i sterk vind og regn.
-Det som er så fint med å være på tur og gjøre dette sammen, er at vi alle blir likeverdige, sier Rommetveit. Hun har lang erfaring med å være på tur med grupper, og har reflektert mye over hva friluftsaktiviter gjør med oss.
-Når vi er på tur blir jeg bare Janne, i stedet for en ansatt, sier hun. Alle har en like viktig rolle når vi skal sette opp teltet eller lavvoen, og alle trengs like mye. Vi blir avhengige av hverandre på en helt annen måte ute i naturen, og da er det lett å skape mestring og gode opplevelser, forteller hun.
-Det kan for eksempel være en god følelse å reise stanga i lavvoen, så alle kan krype inn og varme seg, skyter Kalleberg inn.
Etter lunsj i sola, hjemmelaga av Bragdøya kystlag, går turen ut i skogen med Petra Ellora Cau Wetterholm fra Sverige.
Hun guider oss over øya, inn i skogen.
-«Shinrin-Yoku» er japansk, og betyr skogsbad, forklarer hun. Det ble skapt på 80-tallet i Japan fordi så mange unge japanere rett og slett døde av stress. Flere begynte å tenke at dette hadde sammenheng med manglende kontakt med naturen og skogen, forteller hun.
Wetterholm, som er utdannet både danser, psykolog og er sertifisert natur- og skogsterapiguide, snakker oss ut fra hverdagen, og inn i naturen. Å «bade» i skogen handler om å gå i skogen i veldig rolig tempo, og å åpne sansene i en fordypet kontakt med naturen.
Etter to timer med vandring i skogen, er i alle fall jeg helt avslappa og rolig. Det gjorde godt å bare være for en stund, uten å skulle prestere.
-Norge er et utrolig vakkert land, sier Wetterholm. Dere har tilgang på naturen rett utenfor døra, den er tilgjengelig for alle, og dere har unike muligheter til å benytte dette.
Selv bruker hun skogsbading som terapi for voksne med utbrenthet, angst og depresjon. Og hun mener at det er stort potensiale for å bruke naturen mer på denne måten inne rus- og psykisk helsefeltet.
-Det har vært noen henvendelser om Shinrin-Yoku fra Norge den siste tida, så jeg tror dere vil høre mer om dette her i landet fremover, sier Wetterholm.
KONSERT PÅ STRANDA: Bymisjon-deltaker Daniel debuterte som rapper med egenproduserte låter.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?