Så er det Verdensdagen for psykisk helse igjen, og årets tema er raushet, et ord jeg liker veldig godt.
Verdensdagen for psykisk helse markeres den 10. oktober.
At jeg er raus tror jeg er det fineste noen kan si om meg. Det er noe veldig godt, trygt og uselvisk ved å være raus, og for meg handler det om å dele. Å dele av sine egne erfaringer, glede og overskudd. Det betyr ikke at man skal gi bort alt man har, for så å sitte igjen tom og utslitt selv. Jeg opplever at når jeg er raus så gir det mer overskudd enn det tar krefter.
For meg er det en dyd å være raus, noe vi alle bør være mye flinkere til. Mange, og meg selv inkludert, kan av og til tro at andres suksess gjør at en selv ikke får til noe. At man da er mislykket. Man blir misunnelig, Norges største folkesykdom.
Jeg tror ikke livet fungerer slik. Andres suksess betyr ikke at en selv ikke kan få det. Tvert imot. Klarer man å være raus i forhold til den som oppnår sine drømmer, se på dem med beundring, finne ut hva de gjør som gir dem suksess, tror jeg man selv kan få til det man drømmer om. Man bør være like raus mot dem som får til livet, som man er raus med de som har det vanskelig.
Å være raus handler også om forståelse og aksept. Vi har alle feil, mangler og uvaner. Det kan være vanskelig å forstå hvorfor mennesker handler på en bestemt måte, men jeg mener at det alltid er grunner til at folk er som de er, gjør som de gjør og sier det de sier. Grunnene kan være like mange som det finnes mennesker, og jeg synes man bør forsøke og akseptere dette uten å dømme eller snakke nedsettende om vedkommende.
Å godta ting vi ikke forstår, og akseptere andre som de er, handler også om raushet for meg. Hvis man klarer å legge egne fordommer til side, og heller gi omsorg, tror jeg det gir mer overskudd og glede enn hvis man gjør det motsatte.
I enkelte situasjoner kan det være fryktelig vanskelig å være raus. Særlig hvis man selv er sliten og ute av balanse. Når jeg har vært syk så har det vært dårlig med raushet. Det rare er at i de periodene har jeg store fordommer mot andre i samme situasjon som meg selv. Da er jeg verken raus eller finner glede ved å dele. Det handler nok om at jeg rett og slett ikke har noe annet å dele enn depresjonen, og den er ikke så mye å dele raust av.
Fordommene jeg får tror jeg skyldes at jeg forakter meg selv og skammer meg over hvordan jeg har det. Det tror jeg det er verdt å tenke over for de som skal forsøke å hjelpe. Mangel på raushet og fordommer i «full blomstring» handler i bunn og grunn om egen håpløshet og skam. Da er det fint hvis hjelperne kan ha dette i bakhodet og at de er de som viser raushet overfor «vanskelige» pasienter.
Verdensdagen for psykisk helse markeres den 10. oktober.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?