Det sier Rebekka Ljosland, byråd i Byrådsavdeling for helse og omsorg i Bergen kommune. Hun forteller at man i Bergen kommune har satset på å jobbe med folkehelsearbeid, fordi de vet at forebygging nytter.

-I altfor mange år har norske kommuner drevet med brannslukking. Det koster mye mer å brannslukke, ikke bare økonomisk, men også for den enkelte, sier Ljosland.

Ljosland holdt i dag innlegg på Folkehelsekonferansen 2018, som i år arrangeres i Bergen.

Forankrer folkehelsearbeidet på tvers av byrådsavdelingene

Hun slår videre fast at de har prioritert ekstra ressurser til å følge opp det systematiske folkehelsearbeidet i Bergen med en egen folkehelserådgiver.

-I tillegg har vi etablert et eget folkehelsenettverk internt i kommunen, for å sikre god forankring av folkehelsearbeidet på tvers av byrådsavdelingene. Folkehelse handler om så mye, som blant annet Miljøløftet (gå og sykkelstrategi) og en større utvidelse om områdesatsingen i kommunen, sier Ljosland.

Samlivskurs for alle førstegangsforeldre

Hun påpeker at tidlig innsats er helt essensielt, og forklarer at de har styrket skole- og helsestasjonstjenesten med nærmere 30 årsverk.

-Vi åpner også fire nye ressurssentre i november, som skal hete Barne- og familiehjelpen. Dette er sentere med lavterskeltilbud innen blant annet psykisk helse og familieveiledning. Vi starter også samlivskurs for alle førstegangsforeldre i 2019, sier Ljosland.

Samkjører innsatsen

De begynte med folkehelsenettverk for å samkjøre innsatsen bedre.

-Det gjøres allerede mye bra folkehelsearbeid rundt omkring i kommunen, men vi har manglet en god måte å samkjøre innsatsen på. Kommuneplanen og folkehelseplanen gir en retning, men nå har vi rådgivere i hver avdeling, med folkehelse som en del av sitt arbeid, og et forum for å diskutere status og hvordan tiltakene kan løses best mulig, sier Ljosland.

Sosiale helseforskjeller, livsstilssykdommer og psykiske plager

Hun forklarer at Bergen, ifølge levekårsrapportene og andre folkehelseoversikter, har utfordringer når det gjelder sosiale helseforskjeller, livsstilssykdommer og psykiske plager blant ungdom. Som resten av landet.

-Bergen har også hatt utfordringer med den lokale luftkvaliteten. Klimaendringer kan bli en stor folkehelsetrussel i fremtiden. Å sikre god luftkvalitet er viktig. Vi følger konstant med på målingene.  Derfor må vi fortsette å bygge ut bybanen og fortsette satsingen på gåbyen og sykkelbyen Bergen.  

-Tar nok tid før vi ser resultater

Ljosland slår fast at man nok ikke vil se resultatene av arbeidet man har lagd ned når det gjelder forebygging, før om flere år.  

-Slik er det med forebygging, resultatet kommer frem i tid. Det å jobbe kunnskapsbasert er en rød tråd i arbeidet vi gjør. Og da blir forebygging en helt sentral innsats, særlig innenfor psykisk helsearbeid for barn og unge, som handler om å legge til rette for mestring både for barnet, men også for familien, sier hun.

-Noen må bære ansvaret for oppfølgingen

Når det gjelder å lykkes med å gjøre fine ord til handling, har Ljosland følgende tanker:

-Jeg tror det er viktig at folkehelseplanen forsterkes med jevnlige folkehelseoversikter (levekårsrapporter) som tydeliggjør folkehelseutfordringene i kommunen til både ansatte og politikere.

-Denne kan også brukes til å vise om den samlede innsatsen fører til positive resultater over tid. Noen må også bære ansvaret for oppfølgingen, og planen må være godt forankret i alle avdelinger i kommunen.

-Første statusrapporten på folkehelseplanen er snart klar

-Dessuten må planene følges opp i budsjettprosesser, og man må vite hvor viktig forebygging også er, for å unngå enda dyrere tiltak senere. Byrådet leverer snart den første statusrapporten på folkehelseplanen, som er en tiårsplan.

Dette blir en viktig oppsummering av oppfølgingen av folkehelsearbeidet i hele kommunen. Det er første gang dette blir gjort i Bergen kommune innen folkehelse.