Brukere av musikkterapi i FACT-teamet i bydel Gamle Oslo hadde i fjor et oppmøte på 94 prosent.
BRUKERPERSPEKTIV: Kompetansegruppen i studien av musikkterapitilbudet i FACT Gamle Oslo. F.v. Bjørn Ingar Pedersen, Vigdis Løbach, Hans Petter Solli og Anne Malerbakken. Angelica Kjos var ikke tilstede da bildet ble tatt. FOTO: Bjørn Ingar Pedersen.
BRUKERPERSPEKTIV: Kompetansegruppen i studien av musikkterapitilbudet i FACT Gamle Oslo. F.v. Bjørn Ingar Pedersen, Vigdis Løbach, Hans Petter Solli og Anne Malerbakken. Angelica Kjos var ikke tilstede da bildet ble tatt. FOTO: Bjørn Ingar Pedersen.
-Den første erfaringen jeg hadde var at musikkterapi er et populært behandlingstilbud. Det tok ikke mange ukene før timeboka mi var fylt opp. Pasientene møter opp nesten hver gang, og flere er i «vanskelig-å-nå gruppen», sier musikkterapeut Hans Petter Solli i FACT Gamle Oslo.
Leder for FACT Gamle Oslo, Eirik Ystad, mener musikkterapi understøtter behandlingen i FACT.
-Tilbudet om musikkterapi gjør tjenesten vår mer attraktiv for pasientene. Tilbakemeldingene teamet får er utelukkende positive, enten musikkterapi mottas individuelt eller i gruppe. Mange av våre pasienter strever med verbal kommunikasjon og kan være litt i utakt både med seg selv og andre. Musikkterapi gir mulighet for en annen type kommunikasjon og samspill som gir pasientene økt mestringsfølelse, sier Ystad.
Gjennom forskningsprosjektet MusTCare har Hans Petter Solli siden januar 2018 forsket på hvordan musikkterapi kan implementeres i oppsøkende psykiske helseteam, og hvordan dette kan støtte opp om pasientenes bedringsprosesser.
-Jeg er med på teammøter, og samarbeider tett med de andre i teamet. Jeg jobber halv stilling i FACT-teamet, og det siste året har jeg hatt rundt fire pasientavtaler om dagen, enten på musikkterapirommet på Lovisenberg DPS eller hjemme hos pasientene, sier Solli.
Det blir mest av at folk kommer til musikkterapirommet.
-De fleste pasientene ønsker å komme på musikkterapirommet. Flere forteller at de tilbringer så mye tid alene på rommet sitt at de lengter etter å komme seg ut. En pasient sa at «det å ha en avtale med deg gjør at jeg endelig får dusja og kommet meg ut av leiligheten. Det føles godt. Og jeg venter ofte med amfetamindosen til etterpå, slik at jeg er opplagt til å spille musikk», forteller han.
Han opererer med tre kriterier for prioritering av pasienter til musikkterapi: 1) Personer med interesse for musikk, 2) personer med dominerende negative symptomer, som ofte er vanskelig å motivere til behandling og oppfølging og 3) personer som ønsker medikamentfri behandling.
Solli mener at nå som musikkterapi er anbefalt i retningslinjene for både psykose og rusavhengighet, er ACT- og FACT-team en naturlig arena å tilby musikkterapi.
-I følge FACT-modellen skal teamet tilby behandling i tråd med retningslinjer, jobbe med recovery, være der brukeren ønsker å lykkes, støtte sosial tilknytning og motivere brukerne til å ta imot hjelp. Forskning og praksiserfaringer viser at musikkterapi kan bidra på alle disse fem punktene, hevder han.
Tre erfaringskonsulenter og en pårørenderepresentant utgjør en kompetansegruppe som skal møtes 4-5 ganger i året i løpet av studien.
-Vi diskuterer alt fra tilrettelegging av praksis og intervjuguide, til tolkning av resultater og implementeringsstrategi. Jeg føler alltid at jeg er mye klokere etter å ha snakket med dem, sier Solli.
Det er snart 50 musikkterapeutstillinger i psykisk helse- og rusfeltet i Norge, og antallet stiger.
-En av praksisarenaene som vokser er nettopp oppsøkende psykiske helseteam. Både Betanien, Solli, Børgvin og Kronstad DPS i Bergen, samt Dalane DPS i Egersund, har musikkterapeuter som server ACT eller FACT-team, sier han.
Solli håper veksten i slike team vil gi flere musikkterapeuter.
-Nå som det etableres FACT-team over hele landet, håper jeg disse teamene vurderer mulighetene for å ansette musikkterapeut, slik at flere pasienter kan få tilgang på musikkterapi. Vi har i hvert fall svært gode erfaringer så langt med dette tilbudet her i Gamle Oslo, sier Solli.
Faglig rådgiver i NAPHA, Gaute Strand, sier at FACT-team må være kreative for å komme i posisjon til å hjelpe brukerne.
-ACT- og FACT-team jobber med brukere som det øvrige hjelpeapparatet har slitt med å nå frem til med hjelp. De trenger derfor en stor verktøykasse av virkemidler, og musikkterapi er et eksempel på en slik kreativ tilnærming som det er behov for, mener Strand.
Teamleder Eirik Ystad mener musikkterapi har tilført mye til FACT Gamle Oslos tilbud.
-Tilbudet er godt integrert i tjenesten ved at musikkterapeuten deltar på teammøtet flere ganger i uken. Tilbakemeldingene fra musikkterapeuten gir teamet et mer utfyllende bilde av funksjonsnivå og den enkeltes bedringsprosess. Det er også gledelig å se at musikkterapi gir like stort utbytte for pasientene uavhengig av musikalske ferdigheter, mener Ystad.
Prosjektet er støttet av ExtraStiftelsen gjennom Rådet for psykisk helse, og tilknyttet Norges Musikkhøgskole og forskergruppen CREMAH (Senter for forskning i musikk og helse).
Musikkterapi er omtalt både i Retningslinjene for Medikamentfri behandlingstilbud, Retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler, og i Psykoseretningslinjene anbefaler musikkterapi, spesielt ved negative symptomer. Se også oversikt over forskning på musikkterapi og psykisk helse.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?