Det psykososiale kriseteamet i Fredrikstad valgte tett samarbeid med AUF og nabokommunen Sarpsborg i sitt arbeid med overlevende og pårørende etter terroren i Oslo og på Utøya.
-AUF Østfold har sitt hovedkontor i Sarpsborg. Sarpsborg inviterte oss derfor til å samarbeide med dem om å etablere et senter i Folkets Hus der pårørende og overlevende kunne møtes sammen med helsepersonell, sier kommuneoverlege og fungerende leder for det psykososiale kriseteamet i Fredrikstad, Jens Espeland, til napha.no.
-Møtested viktig
Han forteller at det for mange i den første sjokk- og krisefasen var viktig å kunne ha et slikt møtested.
-For de overlevende i AUF har nettverket i organisasjonen vært veldig viktig. Mange har også sagt at de har satt pris på samtaler som våre fagpersoner har hatt med dem og deres familier, sier Espeland.
Mange berørte
Med to omkomne, samt flere overlevende og hardt skadde både fra Utøya og bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet, har det kommunale kriseteamet i Fredrikstad hatt mange ofre og pårørende å ta seg av. Det var 47 AUF-ere fra Østfold på Utøya, hvorav sju fra Fredrikstad og noen flere fra Sarpsborg.
Wenche Øiestad har bakgrunn som psykiatrisk sykepleier. Hun deltar i kriseteamet i Fredrikstad, med ansvar for operativ koordinering av innsatspersonell.
-Ansatte vektlegger at det å tilrettelegge for tilgjengelighet til hjelpeapparatet er avgjørende i denne første fasen hvor de berørte er i sjokk og krise, sier Øiestad.
-Sterkt samhold
Hun forteller at teamet har erfart viktigheten av å samarbeide på tvers av fagområder, virksomheter og forvaltningsnivå.
-De overlevende og pårørende har ulike behov. De som bistår i krisearbeidet gjør alt fra å gå side om side med de berørte ved å gi tilstedeværende støtte, råd og veiledning, til mer praktiske oppgaver som følge til fastlege og hjelp med transport. Det har derfor vært helt avgjørende å jobbe på tvers av faggrenser. Samholdet har vært sterkt, og alle instanser har vært veldig på tilbudssiden overfor de berørte, forteller hun.
-Daglige debriefingsmøter, der de som jobber med å hjelpe de berørte har kunnet snakke om inntrykkene, dele erfaringer og informasjon, har også vært svært viktig, sier Øiestad.
Krevende å få oversikt
Jens Espeland forteller at det å få oversikt over hvor de overlevende befant seg, hvor mange og hvem de var, var en stor utfordring den første tiden.
-Vi hadde i begynnelsen lite informasjon om hvilke sykehus berørte fra vår kommune befant seg på, når de skulle skrives ut og slike opplysninger. Det skapte noen utfordringer for oss med tanke på å vite når vi skulle ha ulik bemanning på plass, sier Espeland.
Nå mener han å ha god oversikt over hvem i kommunen som er direkte berørt.
-Takket være godt samarbeid med AUF Østfold, bruk av sosiale medier og folk som har kontaktet oss gjennom legevakten, har vi klart å finne fram til mange berørte, sier han.
-Hadde et system
Fredrikstad hadde eget kriseteam også før terrorangrepene i Oslo og på Utøya. Med i teamet er både leger, legevakt, helsevern for barn og unge, barnevernstjenesten, NAV, virksomhet for rus, psykiatri, bolig og flyktningarbeid, PP-tjenesten, prest, informasjonskonsulent samt politi som ikke er med fast men kan kontaktes. Teamet er organisert under et beredskapsteam, der ledelsen i kommunen sitter.
-Vi hadde et system å gå ut fra, og det var viktig når dette skjedde. Beredskapsteamet og vi har tett kontakt, noe som har gjort at beslutninger om økonomi og annet har kunnet tas raskt, og vi har dermed kunnet konsentrere oss om å gi best mulig hjelp til de berørte, sier han.
Mobiliserte raskt
Det at teamet allerede var på plass gjorde at de raskt fikk mobilisert nødvendig helsepersonell, og at det var klart hvem som skulle gjøre hva.
-Legevakten har hatt en koordinerende rolle, ved at de har henvist de som trenger hjelp til riktig instans, enten i kommunen eller til spesialisthelsetjenesten. Siden mange av de berørte er yngre mennesker har også helsevern for barn og unge hatt en sentral rolle, i tillegg til psykiatritjenesten, sier Espeland.
-Egne kontaktpersoner
Helsedirektoratet har gitt kommunene beskjed om å ha en aktiv og oppsøkende tilnærming til de berørte.
-Alle berørte har fått egen kontaktperson hos oss, og det er gjort avtaler om oppfølgingsmøter fremover, i tillegg til at de berørte kan kontakte oss når som helst ved behov, sier Espeland.
Legger langtidsplan
Han sier at de virksomhetene som er involvert får ansvar for å legge en langtidsplan for oppfølging av de berørte etter terrorangrepene.
-Svaret på hvor godt vi har lyktes ligger i hva vi klarer å tilby på sikt. Vi i kriseteamet skal ha møter og evalueringer fremover for å sikre at systemet for oppfølging av de berørte fungerer, forsikrer han.
Har lært mye
-Hva har dere lært av arbeidet som det kan være nyttig for andre kommuner å ta med seg?
-Vi har lært hvor viktig det er at alle leddene i kjeden fyller sin rolle i krisearbeidet, og tar det ansvaret de har i forhold til sitt nivå i systemet. Vi har også lært hvor viktig kartlegging og koordinering er for å gi et godt tilbud i en slik situasjon, sier Espeland.
Med kartlegging mener han å skaffe oversikt både over de berørte, og over deres nærmeste nettverk og hvilke ressurser de har å spille på når det gjelder for eksempel familie og venner.
Del erfaringer fra krisehjelp på psykiskhelsearbeid.no.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
