10 gode og noen negative fremtidstegn for lokale psykiske helsetjenester i Italia, som har vært et foregangsland i overgangen fra psykiatriske sykehus til lokale tjenester.
GIS PRIORITET: -Sammenhengene mellom fysisk og psykisk helse gis prioritet i helsepolitikk for hele befolkningen, noe som er et veldig positivt tegn, mener Mirella Ruggeri, som er president for konferansen Shaping the Future of Community Mental Health Care i Verona 5.-7. september. FOTO: Roald Lund Fleiner/napha.no
GIS PRIORITET: -Sammenhengene mellom fysisk og psykisk helse gis prioritet i helsepolitikk for hele befolkningen, noe som er et veldig positivt tegn, mener Mirella Ruggeri, som er president for konferansen Shaping the Future of Community Mental Health Care i Verona 5.-7. september. FOTO: Roald Lund Fleiner/napha.no
-Nedbyggingen av psykiatriske sykehus har blitt gjennomført og vist seg mulig i Italia, men det er langt igjen før prosessen er fullført ellers i Europa og andre steder i verden, sier Mirella Ruggeri ved Universitetet i Verona.
Blant flere tegn på at overgangen har gått fint i Italia nevner hun det at selvmordsraten har sunket fra nedbyggingen av psykiatriske sykehus startet i 1978 frem til i dag. Hun mener at den vellykkede overgangen er en av 10 gode grunner til å være optimistisk med tanke på fremtiden til lokalbasert psykisk helsearbeid.
-De to neste grunnene er at man har vitenskapelige metoder for å vise effekten av enkeltstående behandlinger, ikke bare medisin, og også for mer sammensatt og kompleks psykososial behandling, sier hun.
Fjerde grunn til optimisme er ifølge Ruggeri at det har blitt økt oppmerksomhet rundt stigma, og initiativ for å redusere disse.
-Stigma er en faktor som forverrer selvfølelsen og skaper en rekke hindringer for mennesker med psykiske helseproblemer, sier hun.
Hun peker videre på som en femte grunn til optimisme at man nå i større grad ser fysisk og psykisk helse i sammenheng.
-Man ser for eksempel hvordan kreft, hjerteproblemer eller diabetes kan være en følge av eller årsak til psykiske problemer. Nå gis disse sammenhengene prioritet i helsepolitikk for hele befolkningen, noe som er et veldig positivt tegn, mener hun.
Tjenestene blir ifølge Ruggeri også mer innrettet mot hele mennesket og livet.
-Man tar i bruk lokalsamfunnets menneskelige, økonomiske, sosiale og kulturelle ressurser, påpeker hun.
Hun er glad for at forebygging blir mer prioritert nå.
-Vi ser en økt oppmerksomhet rundt forebygging og tidlig intervensjon, som betyr at man setter inn tiltak før problemene vokser seg store, sier hun.
Som åttende grunn til optimisme trekker hun frem det at ulike tjenester nå i større grad samarbeider for å hjelpe pasienter, og som niende grunn at man jobber mer for å bedre overgangen mellom psykisk helsetjenestene når brukere går over fra å være barn og ungdom til å bli voksne.
-Den tiende grunnen til optimisme er at fagfolk viser seg å kunne lære nye ferdigheter raskere og enklere enn mange har trodd. Nye verktøy som har vist seg å virke er lettere å lære enn for eksempel psykoanalyse. Eksempler på slike tilnærminger er kognitiv terapi og psykoedukasjon, sier Ruggeri.
Blant flere faresignaler hun vil trekke frem er økt grad av utbrenthet blant praksisutøvere innen psykisk helsetjenestene, blant annet fordi finansieringen er svekket. Geografisk ulikhet i kvaliteten på tjenestene er et annet problem hun mener er viktig å ta tak i.
Ruggeri er president for konferansen Shaping the Future of Community Mental Health Care, som foregår i Verona 5.-7. september.
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?