-For å bistå hjelperen med å justere sin hjelp i tråd med brukerens syn på hva som er viktig og virkningsfullt, bruker vi i FiT en modell som kalles Krakken, forklarer Bye.

-Stødig hvis ting er på plass

Han er psykolog i Oppegård kommune, og veileder fagfolk som skal bruke tilbakemeldingsverktøyet FiT. En modell kalt «Krakken» er en metafor på alliansen mellom klient og hjelper. Den består av tre ben, som holder setet oppe. Mens setet er brukerens preferanser, er de tre bena 1) brukerens mål for behandlingen, 2) hvilken rolle brukeren ønsker at hjelperen skal ha og 3) hvilken metode eller tilnærming en benytter for å nå målet.

-Krakken er stødig hvis ting er på plass, men den er sårbar hvis ett ledd svikter. Dette understreker hvilken sensitivitet vi skal ha til at alliansen er på plass, sier Bye.

-Skape prosjekt klienten tror på

Han forklarer den ene foten til krakken, som kalles «mål for behandlingen», slik:

-Klienten setter seg selv i mål, og sier at når samarbeidet vårt har ledet til noe bra, så har jeg det bedre med sånn og sånn. Dette kan for eksempel være bedre relasjon med en kjær, ikke bli mobbet på skolen lenger, være mindre redd for eksamen på skolen, ha flere venner eller forstå hvorfor jeg er så trist hele tiden, sier han.

Han understreker hvor viktig det er å følge klientens teori om endring fra starten av.

-Det vil si å spørre vedkommende om hva han eller hun tror skal til for å oppnå ønsket endring. Hele poenget er å fra starten av skape et prosjekt som klienten selv tror på, et mål som klienten selv eier. Vi hjelpere kan lett mene noe om hva som er riktig for klienten, men vi tjener på å starte der klienten selv er. Da oppnår vi tillit. Etter det kan vi introdusere nye ting hvis vi ser at klienten ikke har fått det så bra som vi håpet gjennom det prosjektet vi startet ut med, mener Bye.

Hjelperens rolle

En annen fot i krakken, kalt «hjelperens rolle», forklarer han slik:

-Du utforsker sammen med klienten om de har noen forventninger til deg som hjelper, og søker en tydelig og felles forståelse av disse forventningene, sier han.

Som eksempel bruker han en person som ønsker hjelp til å bedre økonomien sin.

-Kanskje tenker klienten da at min rolle er å skrive en uttalelse til NAV. Avklaring av min rolle kan også være om jeg skal gi råd, lytte, eller være talsperson for en ungdom overfor foreldrene som kanskje ikke forstår hvordan ungdommen har det. Ved å innta en rolle klienten ønsker sikrer man at man har en relasjon med klienten. I FiT måles dette blant annet ved at vi spør klienten om du blir forstått, hørt og respektert i møte med hjelper, sier han.

Metode brukeren tror fungerer

Den tredje og siste foten i krakken er hvilken metode eller tilnærming man bruker for å nå målet.

-Om jeg for eksempel møter en som ikke har venner, så kanskje han eller hun ønsker at jeg utforsker aktivitetstilbudet i kommunen. Jeg kan sitte og tenke at det hadde vært fint å trene på personens evne til å skaffe seg venner, relasjonsferdigheter, men løsningen kan være så langt mye enklere, sier Bye.

-­­­Det er noe som kalles Einstellung-effekt, som handler om at vi mennesker har en tendens til å gjøre det vi er vant til å gjøre, selv om en åpenbart enklere løsning eksisterer. Når klienten mener at noe vil fungere for å nå et mål, så er det lurt å følge det sporet, påpeker han.

Brukerens preferanser

Setet i krakken, som holdes oppe av de tre bena, er brukerens preferanser.

-Dette kan være en preferanse om at hjelperen skal være mann. Noen har kanskje en religiøs overbevisning, og har preferanser på hjelperens bakgrunn i så måte. Noen har familiemedlemmer som har hatt det vanskelig i livet og gått gjennom hjelp, og ut fra det preferanser på hvordan man kan få god hjelp. Noen sier at å få det bedre handler om å krumme naken og jobbe seg gjennom. Det er viktig å være klar over slike preferanser hos brukeren når du som hjelper skal utvikle et prosjekt som klienten har eierskap til og tro på, mener Bye.