-Når man har som del av yrket å åpne opp for menneskelig lidelse, er det viktig å bearbeide belastningene man påføres for å klare å stå i jobben og trives med den over tid, mener psykologene Siri Toven og Marie Haavik.

-Krever god ledelse

Toven har i mange år jobbet med selvmordsforebygging, mens Haavik har lang erfaring med å jobbe med voldsproblematikk.

-Dette er to tunge tema, der vi begge har blitt veldig klar over at for å greie å jobbe med dette må man også klare å ta vare på seg selv, sier Toven.

Sammen har de holdt mange kurs de siste 10 årene om behovet for å ta vare på hjelpere, enten det dreier seg om psykologer, sykepleiere, vernepleiere, sosionomer, leger eller andre.  Nå har de gitt ut boka Ivaretakelse av hjelpere, der de legger vekt på å fremstille temaet i et systemisk perspektiv, og blant annet peker på det viktige lederansvaret.

-Det er helt urimelig å gi den enkelte arbeidstaker ansvaret for å ta vare på seg selv alene. Ivaretakelse av hjelpere krever også en ivaretakende kollegakultur og god ledelse, sier Toven.

Se reaksjoner som normale

Hun mener ledere bør være klar over at ivaretakelse av hjelpere starter med hvordan arbeidet organiseres.

-Noe av det som sliter mest er mangel på ressurser til å gjøre jobben sin, eller manglende kompetanse. Ledere er også viktige kulturbærere. Måten de omtaler belastninger og reaksjoner på er viktige for om hjelpere kan se at deres emosjonelle reaksjoner er normale, og ikke tegn på svakhet eller at man ikke er egnet, sier hun.

Være klar over begreper

Toven peker på forskning fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), som viser at arbeidstakere som møter sterke følelsesuttrykk og emosjonelt krevende situasjoner på jobb, har en forhøyet risiko for både psykiske og fysiske plager. Haavik mener det viktigste kanskje er å bli klar over at det eksisterer begreper for disse arbeidsbelastningene.

-Først da kan man arbeide konkret med forebygging, og forsøke å redusere de situasjonene på jobb som skaper avmakt, redsel og stress hos den enkelte hjelper, eller i kollegafellesskapet, sier Haavik.

Skifter syn på verden

Hun nevner begrepene vikarierende traumatisering, sekundærtraumatisering, emosjonell dissonans og moralsk stress.

-Vikarierende traumatisering innebærer å skifte syn på verden, og se den som farlig og utrygg. Kognitive skjemaer om en selv og omgivelsene endrer seg til det negative, forklarer hun.

Sekundærtraumatisering er å få forbigående traumesymptomer som ligner de som den traumatiserte selv opplever.

-Det kan være unngåelse, aktivering og gjenopplevelser eller flashbacks, sier Haavik.

Moralsk vanskelige valg

Emosjonell dissonans er når du føler noe, men ikke kan vise det, og kanskje tvert imot må vise en helt motsatt følelse.

-Et eksempel kan være en sosionom som er sint på en klient, men som må oppføre seg tålmodig og medfølende, sier hun.

Moralsk stress kan oppstå når hjelpere må ta ubehagelige valg, ofte på grunn av knappe ressurser eller dårlig tid.

-Det kan være når en hjemmesykepleier har mange pasienter som skal rekkes over i løpet av arbeidsdagen, og prioriterer fru Hansens sårstell, vel vitende om at da blir det mindre tid hos ensomme herr Iversen og de andre etterpå, sier Haavik.

Når utskjelling er hverdagen

Siri Toven gir også noen tips til hvordan man helt konkret kan håndtere situasjoner der følelsene blir sterke.

-For mange kan det være vanlig i hverdagen å møte en bruker som blir veldig sint på deg og skjeller deg ut, eller som viser stor sorg eller annen lidelse.  Man kan jo vanligvis ikke trekke seg unna fysisk. Det kan da handle om ferdigheter i å lage seg et lite mentalt brudd med situasjonen, som å flytte oppmerksomheten til noe annet å feste blikket på, eller å endre kroppsstilling. Det lille mentale bruddet kan hjelpe deg til selv å unngå overveldelse, sier Toven.

Små, effektive pauser

Hun anbefaler også å skape små, effektive pauser i løpet av en arbeidsdag.

-Hjelpere som ikke spiser og drikker, ikke går på do, ikke tar pauser, de gjør det stikk motsatte av det de gir andre råd om.  Det bør være ansett som en del av jobben å gi seg selv noen pust i bakken, og da er det viktig å ta en effektiv hjernepause, for eksempel uten å se på sosiale medier, mener hun.

Hun tror en grunn til at mange hjelpere forsømmer egne behov er at de har et så intenst ønske om å være til hjelp.

-Det ligger litt i undertittelen til boka, en holdning om at «er vi ikke betalt for å tåle dette?». Men denne holdningen kan føre til at hjelperen selv blir en emosjonelt presset person, sier hun.

Ritualer for å legge bort jobben

Fra deltakerne på de mange kursene de har holdt, har de lært at hjelpere kan ha ulike ritualer for å skille mellom jobb og privatliv.

-Noen har fortalt at de låser kontordøren på en bestemt måte når de drar hjem, eller at de skifter av seg en uniform eller et arbeidsantrekk på en bestemt måte. De legger fra seg jobben nærmest fysisk. Mitt personlige triks er å stå tre sekunder foran inngangsdøren min hjemme, og si «nå skal jeg hjem». Det er veldig stor variasjon der. Vårt poeng er at det er viktig å være bevisst de konkrete tingene man kan gjøre for å hjelpe seg selv, sier Toven.