-Eldre viser ofte andre symptomer på psykiske problemer enn yngre, og det krever egen kompetanse å ivareta denne voksende gruppen.
LIKER Å JOBBE MED ELDRE: -Man må jobbe tverrfaglig, og får kunnskap om hvor sammensatt den psykiske helsen kan være hos denne gruppen. Dessuten er eldre ofte takknemlige og samarbeidsvillige, en flott gruppe å jobbe med, mener Kenneth Ledang. FOTO: Privat.
LIKER Å JOBBE MED ELDRE: -Man må jobbe tverrfaglig, og får kunnskap om hvor sammensatt den psykiske helsen kan være hos denne gruppen. Dessuten er eldre ofte takknemlige og samarbeidsvillige, en flott gruppe å jobbe med, mener Kenneth Ledang. FOTO: Privat.
-Eldre rapporterer oftere enn yngre om fysiske smerter når de er depressive for eksempel. De har forestillinger om at det feiler dem noe alvorlig fysisk som kreft eller hjerte, og som hjelper kan man lett tro det på grunn av alderen. Av den grunn er depresjon hos eldre kraftig underdiagnostisert, sier tidligere mangeårig seksjonsleder for alderspsykiatrisk seksjon ved sykehuset i Namsos, Kenneth Ledang.
Han mener eldre ble helt glemt under den omfattende Opptrappingsplanen for psykisk helse, der kommunene bygget opp sitt psykiske helsetilbud kraftig over en 10-årsperiode fra 1999 til 2009. Nå har han vært med, som en av mange ressurspersoner innen dette feltet, på å skrive læreboken Psykiske sykdommer hos eldre.
-Dedikerte fagpersoner og andre har de siste 15-20 årene stått på for å skape forståelse at man trenger en særskilt kunnskap om eldre og psykisk helse, for å kunne fange opp såkalte atypiske symptomer på psykisk sykdom hos eldre, sier Ledang.
Han mener mangel på slik kunnskap har gjort at eldres psykiske helseproblemer blir underbehandlet.
-Det er et stort problem, for vi vet at det sitter mange beboere i sykehjem, og i egne hjem, som faktisk har depresjoner og andre psykiske utfordringer som ikke nødvendigvis blir fanget opp, eller tatt på alvor. Demens blir så synlig for alle, så det tas alvorlig, men ikke psykiske helseproblemer, mener han.
Ifølge Ledang sier eldre i langt mindre grad enn yngre fra om psykiske plager.
-Det skyldes nok at de representerer en generasjon som kanskje ikke var så trent i å snakke om eget følelsesliv, som vi ser at yngre mennesker i dag er flinkere til. Du skal ikke så mange år tilbake før det var litt tabu å snakke om psykiske plager. De har med seg en kulturarv om at dette var noe man ikke snakket om, sier Ledang.
Eldre er etter hans mening også ofre for en mytisk forestilling blant mange helsearbeidere, om at det ikke nytter å behandle psykiske helseproblemer når de er så gamle som 80-90 år.
-Det blir et paradoks fordi all forskning og erfaring sier at eldre profitterer akkurat like godt på psykologisk behandling som yngre. Da er vi ved selve kjernepunktet i gleden over å ha fått være med og skrive en bok, som kan bidra til at kommende helsearbeidere blir trent i å fange opp og utrede psykiske plager hos eldre. Dermed får man også tilgang til behandling, sier han.
En kompliserende faktor han trekker frem i møtet med eldre og psykiske helseproblemer er at de gjerne også har flere fysiske sykdommer, og bruker mange ulike medikamenter.
-Etter mange år med ulike leger inne i bildet, ser man at veldig mange eldre står på side opp og side ned med medikamenter, som ikke har blitt kvalitetssikret godt nok opp mot kontraksjoner eller medisiner som kombinert gir uønsket effekt, sier han.
Ledang mener man som psykisk helsearbeider bør være klar over dette, og ta opp med leger om man skal forsøke å «plukke av» medikamenter fra listen. Samtidig viser han til bedring.
-Nå er det tiltak i gang i helse-Norge for å prøve å minimalisere sånt, gjennom Helseplattformen, og at man skal prøve å ha bedre felles dataverktøy mellom fastleger, apotek og sykehusleger, så man skal ha bedre kontroll. Så det er tiltak for å minimalisere faren for multifarmasi, men det er fortsatt et stort problem psykisk helsearbeidere må kunne noe om, mener han.
Det han kaller eldres ofte lavere «mentale reservekapasitet» til å takle stress og sårbarhet i forbindelse med fysiske og psykiske påkjenninger, trekker han også frem.
-Det er mange faktorer som gjør eldre utsatt for psykiske helseplager. Normale aldersforandringer som skjer i hjernen og kroppen når man eldes, gjør at man kanskje ikke takler psykiske belastninger og tapsopplevelser like godt som da man var yngre. Mange opplever å miste nettverket rundt seg, og familien bor kanskje langt unna, sier Ledang, som har flere anbefalinger rundt dette.
-Som hjelper er det å strukturere søvn, kosthold og fysisk aktivitet faktorer å hjelpe til med. Dette kan øke den mentale reservekapasiteten, og svekke den tilsvarende om det sklir ut. Også det å lete etter mulige sosiale arenaer i lokalmiljøet er svært viktig, sier han.
Selvmordsfare hos eldre enslige menn er et område å være obs på, ifølge Ledang.
-Kvinner er ofte flinkere til å aktivere sosiale nettverk. Menn som blir alene i høy alder kan i en del tilfeller isolere seg, og snakker heller ikke om problemene sine. Der bør psykisk helsearbeidere være våkne, frempå og tilby støtte, sier han.
Ledang gleder seg over å se en tendens til at flere ser hvor mangfoldig og utviklende det er å jobbe med eldres psykiske helse.
-På grunn av de sammensatte utfordringene er det faglig utviklende. Man må jobbe tverrfaglig, og får kunnskap om hvor sammensatt den psykiske helsen kan være hos denne gruppen. Dessuten er eldre ofte takknemlige og samarbeidsvillige, en flott gruppe å jobbe med, mener Ledang.
Han håper boka vil bidra til å styrke fagfeltet.
-Det er den første boka i sitt slag, som tar opp eldre og psykisk helse i et slikt omfang. Vi står i startgropen for eldrebølgen i Norge. I årene fremover blir dette et stadig viktigere fagfelt, spår han.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?