-Filmene retter seg mot mennesker som må «tørre å spørre», og mot de som har selvmordstanker, gjennom å vise at det hjelper å få hjelp.
GOD VENN: Marius fikk selvmordstanker etter at moren hans tok sitt eget liv. En venninne hjalp ham ut av disse tankene. Her fra kortfilmen Venninnen, som er en av sju filmer organisasjonen LEVE har laget. FOTO: Suzanne Schönkopf
GOD VENN: Marius fikk selvmordstanker etter at moren hans tok sitt eget liv. En venninne hjalp ham ut av disse tankene. Her fra kortfilmen Venninnen, som er en av sju filmer organisasjonen LEVE har laget. FOTO: Suzanne Schönkopf
-Et felles budskap fra de som er med i filmene er at de er glade i dag for at de lever. Det er et kjernebudskap til de som har det så tungt og mørkt at de tenker at livet aldri kan bli bedre. For det kan det, men de aller fleste trenger hjelp på veien, sier generalsekretær Terese Grøm i LEVE – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord.
Sju filmer er blitt publisert, og sett av mange tusen. Alle filmene inneholder intervjuer med personer som har hatt tanker om å ta livet sitt.
-Jeg tror at dette budskapet og filmene vil komme til nytte på mange arenaer, fra sosiale medier der selvmordsnære og deres omkrets fanger dem opp, til undervisningsarenaer og ulike fag- og frivillighetsmiljøer, sier Grøm.
Hun liker spesielt godt at filmene formidler tydelige budskap fra et erfaringsgrunnlag, om at det er verdt å åpne opp for hjelp, for å få hjelp til å leve livet videre.
-Det er disse menneskene gode bevis på. Jeg liker også at alle er tydelige på at det å spørre noen om de har det så tungt at de tenker på å ta sitt eget liv, kan være det forløsende – om man har mistanke. Det hjelper å sette ord på selvmordstanker, det vet vi er selvmordsforebyggende, påpeker hun.
Grøm viser også til gjennomførte studier, som antyder at det å løfte frem historier i det offentlige rom, om mennesker som har kommet seg igjennom tunge selvmordstanker og har det mye bedre i dag, kan bidra til å redusere antall selvmord.
-Det er den såkalte Papageno-effekten, motsetning til Wherther-effekten. Det innebærer at de som har forsøkt å begå selvmord, i ettertid kan fortelle at de egentlig ikke ønsket å dø. Men livssituasjonen de befant seg i var så vanskelig at de var villig til å gjøre alt for å slippe unna den, og dermed fortonet selvmord seg som en slags løsning, sier Grøm.
Filmene utgjør del av LEVEs prosjekt «Jeg valgte livet». Alle filmene viser til ulike måter de enkelte fikk hjelp på.
-Jeg synes filmene gir en viktig livgivende opplevelse, og en bekreftelse på at selvmord ikke er en løsning. De som forteller i filmene sier tvert imot at det å få hjelp og sette ord på selvmordstanker, er den beste løsningen. Et selvmord er endelig, du kommer ikke tilbake. Det er lett å miste det faktum av syne, når indre smerter river som verst, understreker hun.
De sju korte filmene, som er på cirka tre minutter hver, er Snur tankene, SMS-avtalen, Fri, Støttespilleren, Tok affære, Venninnen og Løftet.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?