-Brukere, fagfolk og forskning har gitt oss så mye tilbakemelding på at musikkterapi er nyttig, og da er det gøy å legge til rette for at flere kan få dette tilbudet, sier redaktør for den nye Etableringshåndboka for musikkterapi i rus- og psykisk helsetjeneste, Torhild Kielland.

-Mange er nysgjerrige

Boka gis ut digitalt, og er rettet mot ledere for psykisk helse- og rustjenester i kommuner og i spesialisthelsetjenesten.

-Årsaken til at vi har laget den er at det er kommet mange spørsmål til de få kommunene og spesialisthelsetjenestene som har etablert musikkterapi. Det er tydelig at mange er nysgjerrige og ønsker å sette i gang. De siste årene har økningen vært stor, og rundt 50 tjenester rundt om i landet tilbyr nå musikkterapi, sier hun.

Gir konkrete praktiske råd

Med seg på laget har hun fra Norges Musikkhøgskole hatt med seg førsteamanuensis Hans Petter Solli og professor Gro Trondalen, i tillegg til mange bidragsytere gjennom Nasjonalt nettverk for musikkterapi - rus og psykisk helse. Forfatterne har lagt vekt på å gjøre håndboka lett å finne frem i.

-Man kan lett klikke seg fem og tilbake, og finne svar på blant annet hvordan man kan organisere musikkterapi i tjenesten, hvem man bør samarbeide med, budsjett knyttet til instrumenter, lønnsspørsmål, hva man trenger av lokaler, målgruppe og evalueringsverktøy, sier Kielland.

Utfyller andre tjenester

En viktig suksessfaktor for implementering mener hun er å sidestille musikkterapeutene med alle de andre, så det blir et tverrfaglig team og at ikke musikkterapeuten blir en satellitt.

-Musikkterapi er tverrfaglig i sin form. Man ser mange eksempler på at musikkterapeuter, psykologer og andre psykisk helsefaglige ansatte samarbeider godt, mener hun.

Hun beskriver kjernen i musikkterapi som at man bruker musikk for å fremme livskvalitet, og hjelpe folk med egen bedringsprosess.

-Det handler om å skape utvikling og gi omsorg gjennom et mellommenneskelig samarbeid. Du kan skape mening, mestring og motivasjon gjennom musikkterapi. Man kan enten spille selv eller lytte, og dele musikkerfaringer. Det er fin innfallsvinkel til å snakke om følelser, hvem man er som menneske, og hvilke preferanser man har. Det er et fint supplement til samtaleterapi og andre terapiformer, og kan styrke og styrkes av de andre terapeutiske prosessene, mener hun.

Ulike typer tjenestesteder

Håndboka har også et eget kapittel som går spesifikt inn på implementering ved ulike typer tjenestesteder.

-Det kan være litt ulike ting å tenke på, avhengig av om du jobber i lukket avdeling i psykiatrien, med avrusning, i et ambulant ACT- eller FACT-team eller i kommunal psykisk og rushelsetjeneste, sier Kielland.

Håndboka utgis av CREMAH Senter for forskning i musikk og helse, ved Norges musikkhøgskole.