Et lim, en lenke og noe midt mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste. FACT-team beskrives som brobyggere i en ny vitenskapelig studie om hvordan FACT-teamene fungerer som innovasjon i det norske psykisk helse- og rustjenestesystemet.
Brobyggerfunksjonen FACT-teamene ser ut til å ha, er et av flere interessante funn i Kristin Tranes (dr. grad stip ved NKROP) og medforfatteres vitenskapelige studie Flexible assertive community treatment teams can change complex fragmented servide systems: experiences of service providers, som nylig ble publisert i International Journal of Mental Healh Systems.
FACT-teamene er gode samarbeidspartnere som bidrar til å styrke de andre delene av tjenesteapparatet. Men, innføringen av FACT-team fyller ikke alle gliper i systemet, og systemet slik det er, kan forhindre utnyttelsen av FACT-team-modellens potensial.
Artikkelen er den første av flere i et større forskningsprosjekt som NAPHA deltar i om FACT-modellen.
– Vi forsker på hvordan FACT-teamene fungerer i den norske konteksten, hvordan modellen implementeres og oversettes. Vi skal også undersøke nytteverdien av FACT-team sett fra brukernes ståsted, sier Trane.
Flexible Assertive Community Treatment Teams (FACT) ble først utviklet i Nederland og er de senere årene tatt i bruk i flere europeiske land, deriblant Norge. Det blåser en FACT-team-vind over landet og det er stor interesse for måten å organisere et team og utøve tjenester til hjelp for mennesker med alvorlige psykiske helseutfordringer på. Men, hvordan fungerer det å sette noe nytt og annerledes inn i systemet av hjelp og tjenester som finnes fra før? Fastlege, NAV, legemiddelassistert behandling (LAR), innleggelser og utskrivelser fra døgnavdelinger, rusinstitusjoner, politi og kommunens psykisk helse- og rustjenester har også mange ansatte som forholder seg til - og skal tilby tjenester rettet til samme målgruppe. Hva skjer?
– I denne studien konkluderer vi med at FACT-teamene i stor grad bidrar til et mindre komplekst og fragmentert system. De bygger bro og tar på seg ansvar, slik samarbeidspartnerne opplever det, sier Trane.
Til studien har forskerne samlet data gjennom fokusgruppeintervjuer i seks geografiske områder som har hatt FACT-team i mer enn tre år. Fem FACT-teamledere og 40 personer, ansatt i andre tjenester i kommunen, i spesialisthelsetjenesten, NAV og andre deler av tjenestesystemet som samarbeider med FACT-teamene eller har oppgaver knyttet til samme målgruppe, ble intervjuet.
FACT ser ut til å fylle et tomrom i tjenesteapparatet, et behov som lå der, og som bidrar til at FACT-team-implementeringen fungerer og fører til endring.
– FACT-teamet blir sett på som samarbeidspartnere, ikke som konkurrenter. De beskrives som relasjonsbyggende, tilgjengelige og fleksible. Dette er karakteristikker som også andre studier har pekt på som viktige for samarbeid på tvers i systemeter, sier Trane.
– Et for meg ganske så overraskende funn var å se hvor ofte samarbeidspartnerne beskrev at FACT-teamene bidro til trygghet i de andre tjenestene. Det at de tok ansvar for brukerne, bedret kvaliteten på tjenesten, kom inn med kunnskap og var så tilgjengelige for de andre tjenestene, bidro til dette, sier Trane.
Slik ble det blant annet beskrevet:
De (brukerne) som er i FACT nå, hører du nesten ikke mer om, for det er et system rundt dem og det har trygga alle instanser: NAV, spesialisthelsetjenesten, fastleger og andre. Det gjør at personalet blir tryggere og klarer å mestre hverdagen på en bedre måte, i og med at det er lettere å ta kontakt og vi kan ringe til FACT- teamet. Da får vi alltid noen å snakke med, og de tar alltid kontakt tilbake eller stikker innom.
Studien viser også at FACT-team ikke tetter alle gliper. Noen personer blir fortsatt ikke blir fanget opp av systemet.
– Det ble beskrevet som at det fortsatt er noen som ikke får den hjelpen de har behov for og at noen faller mellom to stoler, og heller ikke inkluderes i målgruppen for FACT-team. Blant informantene våre, ønsket noen at FACT-teamet skulle ha en tydeligere målgruppe og noen at FACT-team skulle innlemme flere, sier Trane.
I likhet med mange andre land, er helsesystemet i Norge komplekst og fragmentert på en måte som kan hindre utvikling, eller som her, spredning av en innovasjon, som FACT-team er. At de ansatte i tjenester på ulike nivå og i ulike sektorer, som kommune- og spesialisthelsetjeneste og NAV, må forholde seg til ulike lovverk, gjør samhandling til en utfordring.
– Noen steder har det tatt tid å finne gode måter å samarbeide på, sier Trane.
Ulike digitale verktøy og ulike journalsystem, for eksempel, bidrar særlig til å gjøre det krevende å kommunisere mellom FACT teamet og de andre tjenestene. Dette hindrer FACT-teamene i å jobbe optimalt, og det hemmer samhandling.
I neste studie skal Kristin Trane og forskerkollegaene ta for seg nettopp samhandling:
– I artikkelen jeg skriver på nå, ser jeg på hvordan FACT-teamene jobber for å nå et av målene med FACT-team: Mer helhetlige og integrerte tjenester, avslutter hun.
Hele doktorgradsavhandlingen til Trane finner du her: FACT-modellen som del av komplekse og fragmenterte tjenestesystem og rurale regioner. En kvalitativ studie
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
