Oppstarten av bruk av tilbakemeldingsverktøyet Feedback informerte tjenester (FIT) kan være utfordrende. Derfor har vi samlet noen råd fra erfarne FIT-eksperter.
Her er 15 råd som kan være til hjelp for dere som enten skal starte med, eller som er i oppstartsfasen av å implementere FIT i tjenestene.
For å få til en god implementering av FIT er det viktig at ledelse og nøkkelpersoner spiller på lag. Oppfølgingen fra ledelsen underveis er like viktig, og kanskje viktigere, enn den tiden man bruker på å planlegge oppstart. Man er som et fotballag: alle har viktige roller og posisjoner, og man får ikke gjort en god jobb uten at alle er med og spiller hverandre gode.
Det er mye som skal være på plass ved implementering av FIT, både kostnader, databehandleravtaler, risiko- og sårbarhetsanalyser, ressursbruk og opplæringsplan. Også på grunn av dette er det viktig at implementering av FIT er godt forankret i ledelsen.
For å lykkes med implementeringen av FIT og ikke brenne ut ildsjeler/ressurspersoner er det viktig med god ansvarsfordeling mellom ledelsen (administrasjonen) og klinikere (ressurspersoner). Fokus på dette vil også bidra til mye kortere implementeringstid.
Å bygge opp en god tilbakemeldingskultur internt er alfa og omega for å lykkes med å implementere FIT i tjenesten.
Medvirkning, brukerorientering og empowerment er alle fine verdier, men de er ikke nødvendigvis konkrete nok til å gi mening for alle ansatte når det kommer til praksis. Hva vil disse begrepene si helt konkret i vårt arbeid? Det må være en bevissthet rundt dette i hvert enkelt team.
FIT må gi konkret mening i det daglige arbeidet og ikke bli redusert til noen fine overskrifter eller en fin «overflate». Først da blir det en del av arbeidskulturen.
Noen ønsker å trene på nye brukere, mens andre ønsker å trene på gamle og kjente brukere. Fordelen med å starte opp og øve seg på «gamle» brukere er at det kan være lettere å øve seg på å introdusere verktøyet overfor kjente. De kan det også potensielt være lettere å be om, og få, ærlige tilbakemeldinger fra. Det dere må være obs på er derimot at man ved å skåre gamle brukere mister den første «inntak-skåren» og dermed ikke får «riktig» utvikling på grafen.
Man er ikke nødvendigvis forberedt på motstand på bruk av FIT fra de man skal hjelpe, og som dette skal være til hjelp for. Men for at alle skal få en fin opplevelse og se mulighetene som ligger i bruk av FIT, framfor å oppleve skepsis over enda et nytt skjema, er det viktig å finne ut hvordan folk ønsker å bli presentert for dette.
For å ikke blande tradisjonell veiledning og FIT-veiledning kaller nå Scott Miller, opphavsmannen bak FIT, veiledningen for konsultasjon. Dette gjelder både FIT-gruppekonsultasjon og FIT 1:1-konsultasjon.
Scott Miller hadde med trinn 1 for å «softening the edges», altså for å få en enklere overgang fra tradisjonell veiledning til FIT-konsultasjon. Trinn 1 handler om detaljer om personen, men dette er helt unødvendig og bortkastet tid. Gå rett på kurve og krakken: altså brukerens mål for behandlingen, hvilken rolle brukeren ønsker at hjelperen skal ha og hvilken metode eller tilnærming en benytter for å nå målet.
Dette kan være til hjelp når man skal beregne hva man kan eller bør gjøre – når, og hva man bør gjøre for å unngå «drop-out». Tommelavstemmingen handler altså ikke om hva vi synes om kurven eller om vi tror på «bedring» i denne saken.
I opplæring som FIT-konsulent er det mest fokus på individuelle samtaler og FIT-konsultasjon til en gruppe ansatte, men ikke så mye fokus på å gi konsultasjon til ansatte som driver gruppetilbud og bruker FIT i gruppesammenheng.
Det er viktig å løfte frem det positive fra parallellskåre ved å sette klienten i hovedsetet.
Å lære seg tidlig når og hvordan det er nyttig å bruke imaginære parallellskåre kan komme godt med.
En for lang læringsprosess kan medføre unødige kostnader, både med hensyn til penger og ressursbruk. Dere som starter opp med FIT nå har mulighet til å stille spørsmål til andre som har mer erfaring. Mange vet også å etterspørre opplæring eller veiledning, og det finnes mange nettverk både lokalt, regionalt og nasjonalt. Fra NAPHA kan dere også få engasjement og informasjon, blant annet via NAPHAs nettsider og temasiden Tilbakemeldingsverktøy.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
