– For å ha mulighet til å lykkes må man sette brukeren i sentrum. Tjenestene bør organiseres ut ifra brukerens beste og behov, sier Marianne Borthen, faglig rådgiver i NAPHA.
Samhandlingsutfordringer mellom kommune og spesialisthelsetjeneste om helhetlig behandlingsforløp kan være et hinder for god hjelp. Kodingen i pakkeforløpene foregår i spesialisthelsetjenesten og derfor kan det av mange ha blitt oppfattet som at det er spesialisthelsetjenestens pakkeforløp, og at kommunene kun kommer inn før og etter, men slik er det i realiteten ikke.
– Det er verken kommunens eller spesialisthelsetjenestens pakkeforløp, det er brukerens pakkeforløp og derfor er kommune og spesialisthelsetjenesten like viktige i arbeidet med å lykkes med dette, sier Marianne Borthen, faglig rådgiver i NAPHA.
Her er hennes 9 råd for bedre samhandling:
Kvalitetsforbedringsprosesser er krevende, og forankringsarbeidet er viktig. Som leder er det viktig at du anerkjenner at både ledere og ansatte må sette av tid til å tilegne seg kunnskap om hvordan man skal drive endringsprosesser, og man må jobbe med rammene, kulturen og involvering av brukerne.
– Når forbedringsarbeidet omfatter både kommunene og spesialisthelsetjenesten er det avgjørende å sørge for at man har en felles arena for arbeidet, og at man prioriterer å bruke ressurser over tid på den felles arenaen.
Helsebiblioteket.no er et fint sted å starte når man skal velge modell for forbedringsarbeidet.
– Tenk over hva du selv kan gjøre for å bedre samhandlingen i de situasjonene du er i. Bli bevisst praktiske forhold som kan hindre samhandling og jobb proaktivt med å finne nye løsninger.
Små grep kan få store positive utslag. Ved å ta eierskap til «mellomrommene» der roller og ansvar fremstår mer uklart kan man starte dialoger. I prinsippet kan alle «ta ledelsen» og initiere utvikling. Å avklare hvem som tar ansvar for hva, også når det angår ting som faller imellom ulike ansattes arbeidsoppgaver, er derfor hensiktsmessig.
– Ta utgangspunkt i gode samhandlingserfaringer du har og del disse. Kanskje kan det gjentas og kanskje kan andre dra nytte av dine erfaringer.
Legg opp til felles kunnskapsutvikling og læring mellom ulike grupper innad i egen virksomhet, mellom samarbeidende virksomheter, og mellom brukere, ansatte og leder. Bli gjerne med i faglige nettverk, også utenfor egen arbeidsplass og på tvers av kommunegrenser og med spesialisthelsetjenesten. Det er også en mulighet for å fange opp, og ta i bruk kunnskap som kan deles og videreutvikles sammen.
– Anerkjenn ulike behandlingssyn, perspektiver og kompetanse. God brukermedvirkning øker også samhandlingen, det er en gjensidighet der. Brukerne trenger at vi samarbeider.
Både brukerkompetanse, relasjonskompetanse, samhandlingskompetanse og mer fagspesifikk kompetanse er nødvendig for å få til god samhandling. Vi er ulike og ser ting på forskjellig måte – også faglig.
– Som leder er det viktig å involvere hele organisasjonen, organisasjonens samarbeidspartnere og brukere i utviklingsarbeidet. Du må gå foran, vise vei og være tydelig på ditt ønske om å skape bedre samhandling, også utover egen virksomhet. Lederstøtte er viktig når man driver langsiktige forbedringsprosesser.
– Helhetlige tjenestetilbud innebærer et paradigmeskifte, helt nye måter å tenke om god hjelp, hvor brukerperspektivet integreres i mye større grad enn tidligere.
Bruk derfor tid på å avklare hvordan helhetlige tjenestetilbud forstås i egen virksomhet og mellom samarbeidende virksomheter. Hva innebærer dette helt konkret for dere?
Det må til.
Erkjenn at det er betydelige barrierer som må håndteres og at man parallelt med faglig utvikling også må tilpasse økonomiske, driftsmessige og administrative forhold som er til hinder for god samhandling. Eksisterende arbeidsmåter og etablerte samarbeid må endres for å lykkes.
– Og husk at det først og fremst er erfaringer fra brukere og pårørende som skal ligge til grunn for endringene.
Vektlegg og styrk likeverdige samarbeidsformer og dialoger mellom brukere, fagpersoner og ledere.
– For at vi skal lykkes må alle være aktivt deltakende og brukeren må settes i sentrum. Tjenestene bør organiseres ut ifra brukerens behov.
Sjekk ut om dere er på rett vei. Fører forbedringsarbeidet til mer sammenhengende og koordinerte tjenester for den som mottar tjenestene? Juster kursen ved behov.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
