Britt Arntsen var ferdig utdannet psykiater i 1999, og har jobbet i voksenpsykiatrisk poliklinikk, døgnpost og i ambulant akutteam hvor hun fortsatt jobber. I tillegg til at hun har 50 prosent stilling i FACT Lofoten. De to teamene slås i høst sammen til ett team.

Mer enn samtale og medisiner

Interesse for psykoselidelser, og en overbevisning om hva som er god behandling for de som rammes av psykose er en viktig drivkraft for Britt sin jobb i FACT-teamet. Hun forklarer det sånn:

– Personer med psykoseproblematikk, eventuelt i kombinasjon med rusproblemer, skal ha et helhetlig tilbud, med tett oppfølging. Med FACT får en hjelp fra et team som innehar mange roller og funksjoner.

– Disse pasientene trenger mer enn samtaler og medisiner, sier Britt. De trenger et totaltilbud! Da er det viktig at vi har flere å spille på i teamet, med ulik kompetanse.

Hjelp på ulike livsområder

FACT-modellen sier at teamet skal gi et helhetlig behandlingstilbud. I praksis betyr det at en tilbyr tradisjonelle spesialisthelsetjenester, samtidig med oppfølging og bistand knyttet til mestring av dagliglivets funksjoner, gjerne kalt «kommunale oppgaver», fra samme team. Teamet settes sammen av ansatte fra både kommune og spesialisthelsetjeneste.

Det er et poeng, og et fidelitykrav, at de som får hjelp fra FACT skal bli kjent med flere av de ansatte, nettopp fordi de ansatte har ulik kompetanse, tilnærming og erfaringer. Et helhetlig tilbud betyr oftest at personen det gjelder trenger bistand på ulike livsområder, som for eksempel bolig, økonomi og arbeid.

Viktige roller

Ifølge Arntsen er det ikke noe nytt at kommune og spesialisthelsetjenesten jobber tett sammen. Det har de gjort i mange år i Lofoten. FACT-arbeid likner på det samarbeidet som tidligere eksisterte mellom sykehuset og kommunen, men med FACT er tilbudet bedre organisert. Noe av det viktigste, for teamets fungering er rollene til teamleder og forløpskoordinator.

– Disse rollene er gull verdt. Ting blir bestemt og utført. Det oppleves fint å jobbe som psykiater i et team satt sammen av dyktige folk – ting går sømløst, sier hun.

Rett bruk av kompetanse

Som psykiater i FACT opplever Arntsen at kompetansen hennes brukes riktig, og at hun får oppgaver hun ønsker å ha. Når personer som følges opp av FACT-teamet opplever en forverring av situasjonen sin, så blir det meldt opp i teamet, og personen kommer «på tavla».

Det betyr at de som følger opp personen i rolig sykdomsfase fanger opp signaler på forverring, tar opp saken på det daglige tavlemøtet, slik at den som har behandlingsansvar blir klar over situasjonen og får møtt personen raskt og før ytterligere forverring. Å komme «på tavla» betyr også at flere i FACT-teamet blir koplet på saken, for at personen i en periode skal få tettere oppfølging.

I praksis får hun meldinger om saker hun må forholde seg til ved at saker kommer opp i møter, eller at hun får meldinger fra Case Manager (CM). Det kan være vurdering av medisinering, behov for innleggelse eller annet. Da drar hun på hjemmebesøk, har videokonsultasjon, eller Case Manager følger pasienten til kontoret hennes, for konsultasjon der.

FACT-teamet i Lofoten har 50-60 pasienter, noe som dekkes av 50 prosent psykiaterressurs. Her er Britt Arntsen sammen med f.v. forløpskoordinator og merkantil ansatt Jo Bertil Sætran og teamleder Emil Liljebakk. (Foto: Gretha Helen Evensen)

Mindre alene – del av et team

Til tross for at Arntsen er eneste psykiater på nær 60 pasienter føler hun seg ikke alene i teamet.

– Det er alltid noen å drøfte ting med. Jeg trenger ikke møte pasientene alene, om jeg ikke vil. Jeg føler meg mye mindre alene nå, enn jeg gjorde som behandler i poliklinikk.

Det er viktig at en også som psykiater, blir en reell teamansatt, og ikke bare en som er ansvarlig for tvangsbehandlinga. Sånn fungerer det i FACT Lofoten, noe som er en medvirkende årsak til at jobben oppleves positiv.

– Jeg opplever at jeg er en del av det totale teamet.

Når det gjelder tvangsbehandling, så forteller Arntsen at hun har hatt stor nytte av samarbeidet med resten av teamet, og særlig brukerspesialisten Nini Liljeslåtten.

– Det er så fint med en brukerspesialist som er så aktivt med i drøftinger. Hun forklarer med et eksempel:

Ulike roller – også ved tvang

Britt Arntsen ber gjerne om at brukerspesialisten er med i samtaler for vurdering av behov for tvangsbehandling. Det oppleves av Arntsen som om brukerspesialisten kan være en støtte for pasienten både i, og etter samtalen, da brukerspesialisten ikke assosieres som alliert med Arntsen som psykiater og behandlingsansvarlig.

– I en drøfting av en pasient som er så dårlig at det trengs akuttinnleggelse er det viktig at vi er tydelig på rollene. Psykiater har på en måte rollen som «offentlig maktutøver», mens brukerspesialisten skal ivareta personen det gjelder, forklarer hun.

I FACT Lofoten har de drøftet de ulike rollene, og er enig om at det beste for pasienten er at en i FACT-teamet har rollen som «offentlig maktutøver». Noen ganger må en dessverre gjøre det som er vanskeligst – å utøve tvang overfor mennesker, men å ta ansvar for tvang kan også bygge relasjoner.

Oppsummert

Etter årevis med ansvar for tvangsbehandling opplever Britt at den oppgaven fungerer godt.

– Det er lettere å sitte med ansvaret for tvang her i FACT, da pasientene får veldig god oppfølging og behandling, hevder hun.

I eksempelet med tvangsinnleggelse hadde pasienten i samtalen for gjennomgang av siste innleggelse bedt om at brukerspesialist Nini ble med ved eventuell ny tvangsinnleggelse. Ønsket ble etterkommet, noe som ga en bedre opplevelse både for pasient og personalet. Vi utnyttet den kompetansen vi har tilgjengelig i teamet, forklarer Arntsen.

Den som utsettes for behandling mot sin vilje får tett oppfølging, og personalet sørger for at de får tilbakemelding på hvordan behandlingen opplevdes.

«Medisin» for mindre tvang

Avslutningsvis svarer Arntsen på hva hun mener er forklaringen på at Lofoten i årevis har hatt, og fortsatt har, svært få pasienter på tvang:

– Som behandler må vi fokusere på personens ressurser – ikke på sykdom. Vi må gi folk tid, og bidra til at de får ansvar for eget liv. De må få ansvar, og må få ta valg!