Ansatte i disse tjenestene utvikler et emosjonelt bånd til mennesker som kan ha vært traumatisert over lengre tid, og som kan ha opplevd utestenging, stigmatisering og brutte relasjoner. Dette er krevende arbeid, og arbeidsgiver må forebygge at de ansatte arbeider under forhold som fører til utbrenthet, sykmeldinger og oppsigelser.

Ansatte i boligsosiale tjenester er ofte på ukjente steder og oppsøker mennesker som kanskje ikke har lyst på kontakt eller setter pris på den hjelpen du tilbyr.

Unngå å bli utbrent

Mange som jobber med boligsosialt arbeid, er både robuste og tolerante, men en skal være bevisst på at gjentatte opplevelser med både verbale og fysiske angrep er skadelig.

Arbeidsstress kan føre til en tilstand preget av utmattelse, mangel på entusiasme og motivasjon og en følelse av ikke å strekke til. Enkelte mennesker kan synes immune mot utbrenthet, men selv den ivrigste kan kjenne at positiviteten tappes, eller de kan oppleve «compassion fatigue» hvis de jobber for hardt, uten anerkjennelse for innsatsen.

Utbrenthet kan skyldes flere forhold:

• Gjentatte ganger å få høre menneskers historier om traumer, overgrep og stigmatisering.
• Å ikke ha ikke kontroll over ting som kan gjøre menneskers liv bedre.
• Brukerne kan ha alvorlige og sammensatte behov.
• Det er lett å føle seg maktesløs som hjelper.

Slik kan utbrenthet identifiseres:

• Kognitive symptomer kan være at man blir apatisk, det er vanskelig å konsentrere seg, eller man blir opptatt av at alt skal være perfekt.
• Følelsesmessige symptomer kan være en gjentagende skyldfølelse og anger, tristhet, at man føler seg nummen og hjelpeløs.
• Atferdsmessige symptomer kan være at man trekker seg tilbake, får søvnproblemer, appetitten endrer seg, og noen opplever hypervigilans.
• Fysiske symptomer kan være økende hjertefrekvens, pustebesvær, muskelplager og et dårligere immunforsvar.

Mental og følelsesmessig trening

Det er ikke nytt at kropp og hjerne henger sammen, dette er bevist i utallige studier, og vi vet at det vi kan gjøre med kroppen, har stor betydning for hvordan vi føler oss mentalt. En effekt av fysisk trening kan være positive tanker, bedre selvtillit og samvær med andre ved ulike gruppetreninger. Medisinske studier viser at trening øker hjernens innhold av serotonin og noradrenalin, stoffer hjernen må ha for å være robust mot depresjon.

Klarer dere å skape en arbeidsplass som gir rom for egenomsorg, profesjonell utvikling og solidaritet blant kolleger, kan dere forebygge utbrenthet. Husk at hver enkelt har sine måter å håndtere stress på, og at det kreves mye tillit for å åpne seg om egne behov for å bearbeide situasjoner som fører til/har ført til stress.

Slik kan ledere jobbe med stressmestring:

• Snakk om stress og utbrenthet på arbeidsstedet. Det skal ikke være skambelagt å slite med dette.
• Sikre at arbeidsmengden til de ansatte ikke er uoverkommelig.
• Sørg for at de ansatte får veiledning i å mestre stress.
• Tilrettelegg for muligheter til å stresse ned. Forslag: stille-rom, gi mulighet for å gå en tur eller trene.
• Vis at du bryr deg om de ansatte og setter pris på arbeidet som gjøres.
• Tilrettelegg for å få tilbakemeldinger og forslag til endringer.
• Skap en arbeidskultur for positive tilbakemeldinger.

KILDER
Børte, T. & Thorsen, G.-R.B. (2002) Du ser sliten ut. Hvordan vi takler utbrenthet Hertevig Forlag.

Chekroud S., Gueorguieva R. et.al. (2018). Association between physical exercise and mental health in 1·2 million individuals in the USA between 2011 and 2015: a cross-sectional study. The Lancet Psychiatry.

Isdal, P. (2017). Smittet av vold. Om sekundærtraumatisering, compassion fatigue og utbrenthet i hjelpeyrkene. Fagbokforlaget.

Les mer

• Smullens, S. (2015). Burnout and self-care in Social Work: A guidebook for students and those in mental health and related professions.NASW Press.
• Arbeidslivsbaserte tiltak for psykisk helse hos ansatte – FHI
• Kommunen bør styrke innbyggerens kunnskap om fysisk aktivitet, inkludert kampanjer for å stimulere til økt fysisk aktivitet – Helsedirektoratet