Relasjonell kapasitet, som er en dansk videreutvikling og tilpassing av det amerikanske verktøyet Relasjonell koordinering, måler hvordan de som er tilsatt ved tjenestene opplever samarbeidet mellom sin egen tjeneste og tjenestene de samarbeider med.

Levanger kommune er også blant dem som nylig har hatt en prosess med bruk av verktøyet. 

Trafikklysmodell

Relasjonell kapasitet er utviklet av Joint Action Analytics og gir, ifølge Senneseth, en veldig fin graf, et nettverkskart med streker mellom de ulike tjenestene som enten er grønn, gul eller rød, som et bilde på hvordan det står til med samarbeidet.

– Fargene gir svar på om vi vet nok om den andre tjenesten og om vi samarbeider godt nok til å kunne forvente kvalitet. Altså om vi har god nok kunnskap om andres arbeid, slik at deres arbeid kan bli «godt nok», effektivt og skje i tide.

En tjeneste kan føle at de samarbeider godt med en annen tjeneste, mens den andre tjenesten kan føle at samarbeidet er dårlig.

– Men i det store og det hele, har de tilsatte i vår region sagt at de føler at målingen stemmer når de har sett resultatene. Verktøyet de har brukt gir en tallverdi på samarbeid.

Relasjonell kapasitet er validert i Danmark, men foreløpig ikke i Norge og selv om Senneseth ikke tror dette er den «eneste sannhet» om samarbeid, mener hun at det å bruke verktøyet har gitt stor verdi.

– Vi har brukt verktøyet som et utgangspunkt for dialog. Det er nyttig. Det å ikke bare ha anekdotiske historier om samarbeid, men at alle tilsatte i organisasjonene får uttale seg.

Figuren viser måling av samarbeidsrelasjon mellom organisasjoner i satsingen i «Samskaping i Vest» per august 2020. (Copyright Trude Senneseth)

Nyttig for lederne

Bruken av Relasjonell kapasitet har også gitt lederne mulighet til å få tenkt gjennom samarbeidsrelasjoner, og de har fått valgt seg ut noen slik at de kan bidra til å lykkes – fremfor å slå beina under hverandre.

– Lederne kan, basert på svarene,ta mer strategiske valg vedrørende samarbeidsrelasjoner som må styrkes for å gi bedre tjenester til felles pasienter.

Senneseth og hennes kollegaer synes det er spennende å være med på å prøve ut noe som gir mening, men sier samtidig at det er viktig å ha en edruelig tilnærming til verktøyet.

– Vår erfaring er at det måler et nytt perspektiv – vi henger ikke godt nok sammen og det er jo et pasientsikkerhetsspørsmål. Få dette inn i tjenestedesignet for å få brukeren i fokus.

Programmet «Samskaping i Vest»

Øyane DPS, kommunene Askøy og Øygarden og NAVstartet arbeidet med å bruke relasjonell kapasitet i 2020 og tjenestene der skal bruke det en gang årlig i tre årknyttet til forskning og utviklingsprosjektet.

– Vi skal se om den innsatsen vi har gjort de siste årene bidrar til å bedre samarbeidet, forteller Senneseth.

For i Øyene utenfor Bergen er bruken av verktøyet kun en liten flik av en stor satsing. I 2019 hadde de en stor workshop med tilsatte, brukere og pårørende. Da ble det klart at de var veldig enige om noen gap mellom tjenester og kulturen mellom tjenestene. De opplevde at det var lite dialog mellom tjenestene om hva de skulle prioriterer og hva de skulle gjøre – sammen. Resultatet av workshopen ble programmet «Samskaping i Vest» som består av flere tiltak. Det ble blant annet opprettet nettverk for erfaringskompetanse, nettverk for ledere på tvers og nettverk for leger. Stimulab er også en del av Samskaping i vest.

Får to millioner til å gjøre psykisk helse- og rustjenester mer brukertilpasset - Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid

Som en del av programmet jobber de også med å korte ned ventetiden, og de har et større innovasjonsprosjekt knyttet til de brukerne som er mye inn og ut av tjenestene,men som opplever akuttinnleggelser som ikke nyttig.

– Dette gjelder ikke så mange personer, men målet er å bruke pengene bedre, og sørge for at det hjelpetjenestenebruker ressurserpå i større grad gir verdi – og hjelper de som mottar hjelpen.

Det er ikke publisert forskning på det danske verktøyet brukt i Norge enda.

– Så Joint Action Analytics har en jobb å gjøre med å øke dokumentasjonen på om verktøyet er effektivt, om det måler det det skal måle også i Norge.Det må kvalitetssikres og vi gleder oss til det kommer mer forskning på det.

Tips til andre kommuner

Det er stadig flere kommuner i Norge som tar i bruk verktøyet Relasjonell kapasitet. Og på spørsmål om hvilke tips Senneseth har til andre kommuner som kan være interessert i å bruke verktøyet, bemerker hun at hun vil kun anbefale det om man ønsker endring.

– Dette er en måleindikator og det å måle samarbeid er jo like nyttig, eller unyttig, som å måle ventetid. Hvis man ønsker – og jobber for å endre på det for at brukerne skal få bedre tjenester, er det relevant. Om ikke kan man bare la det være å bruke tid og energi på det.

Tjenester som ønsker verktøyet, må ta kontakt med selgeren i Danmark.

– Den første erfaringen vi gjorde var at det var interessant, det var verdt tiden og gav folk en ny innsikt. Det var ikke bare nok en måling som ikke virket relevant. Vi har kjøpt det for tre år, og vi har tenkt å bruke det andre steder også. Joint Action Analytics har nå også laget en modul hvor man kan ta inn brukerstemmen.

Verktøyet Relasjonell kapasitet er bare en liten bit av prosjektet Samskaping i Vest, men kanskje kan det være en kvalitetsindikator på det som de har manglet og som betyr noe.

– For samarbeidet er opplagt viktig, det sier både pårørende, brukere og våre tilsatte, avslutter Senneseth.