Da Najat Derraz kom fra Marokko til Norge for mange herrens år siden, ble hun møtt av en gjeng litt strenge, men hjertegode kvinner i sitt nye nabolag.
-Jeg følte at de andre i blokka iakttok meg litt først, ting var ikke akkurat så hjertelig. Men så kom det noen «hei» når vi møttes i vaskekjelleren. Vi fikk mer og mer kontakt. Det betydde mye for meg at noen så meg, og var opptatt av hvordan jeg hadde det, forteller hun fra tiden da hun kom til Norge.
I 2017 flyttet hun og mannen til en toroms leilighet i en kommunal blokk i Skytterdalen. Ikke lenge før hadde lokalavisa Budstikka hatt flere artikler om forholdene på stedet. Oppslagene handlet om politiutrykninger, rus og kriminalitet. Bildene viste to slitne blokker, et uteområde som besto av en grå parkeringsplass.
Bærum kommune tok da tak for å gjøre noe med Skytterdalen. De to blokkene, der en har toromsleiligheter og en treromsleiligheter, skulle rustes opp.
-Vi flyttet dit da dette var i oppstartfasen. Jeg hadde gledet meg til å bo i sentrale Sandvika, men ble litt overrasket over forholdene. Det var søppel og rot på verandaene til folk. Få hilste på naboen. Mange barnefamilier bodde i den andre blokka, men ungene hadde ingen steder å være. Folk i blokka vår ruste seg, politiet var her støtt og stadig. Det var ikke særlig bra, sier Najat.
Kommunen hadde satt i gang et prosjekt med innbyggerinvolvering, for å finne ut hvordan de skulle gripe an innsatsen i Skytterdalen. To ting kom fram, innbyggerne ønsket å ha møteplasser, ute og inne, og å ha medbestemmelse i utformingen av bomiljøet.
Det ble bestemt at man skulle etablere et gårdsstyre, med personer som skulle ta beslutninger om ting som skulle skje på stedet. Najat, som følte sterkt for å bidra til å skape et godt nabolag på stedet, ble leder.
-Der vi bodde før, hadde jeg virkelig opplevd hva det ville si å ha et godt nabolag. I Skytterdalen så folk nesten ikke på hverandre. Det var lite kommunikasjon mellom de ulike familiene, mellom beboerne i de to blokkene.
-Jeg så det var masse unger her, som ikke hadde noe sted å være, etter at de kom hjem etter skole og barnehage. Foreldrene var også redde for å slippe dem ut, på grunn av alle bilene og de som drev med rus i naboblokka.
-Unger med ulike religioner kunne si ekle ting til hverandre, og det skinte gjennom at det var ulikhet som var grunnen. At de hadde mistro til hverandre. På samme måte som foreldrene hadde det, fordi de ikke kjente hverandre, sier Naja, som i sin stilling som leder i gårdsstyret begynte å sette i gang ulike sosiale arrangementer, for å få ned barrierene mellom folk.
Etter som kommunenes prosjekt skrev fram, forvandlet uteområdet seg. Foran blokkene ble det stengt av med bom, så biler ikke kunne kjøre inn. Den grå parkeringsplassen ble forvandlet til en lekeplass, med disser og ballbinge. Det ble plantet bær, trær og blomster. Bilene begynte å ta i bruk parkeringskjelleren, som alltid hadde vært under blokkene. Sittegrupper og grillplass ble bygget.
-Ungene begynte å være mer ute, og de ble kjent på en annen måte enn før. Det ble også de voksne. Tiltakene for barna førte også til at barrierer mellom de voksne falt ned, sier Najat.
Den fysiske oppgraderingen av blokkene og området rundt, pluss arrangementene i regi av gårdsstyret, har ført til at beboerne har endret atferd.
-Beboerne føler seg tryggere av grep som er gjort. Det har skjedd endringer med nøkler og låssystem. Flere oppholder seg i fellesområdene. Det er en stor forskjell i bomiljøet.
-Nye foreldre har blitt med i gårdsstyret, er med og organiserer. Vi arrangerte en utefest for alle en gang, med internasjonal mat. 17 nasjonaliteter bor her. Mange bidro, kokte og bakte. Kommunen hadde plan om pølsefest, men vi i gårdsstyret endret på den, smiler Najat.
Da ungene fikk leksehjelp i regi av Røde Kors, i en leilighet i en av blokkene, var hun en av pådriverne.
-Foreldrene var i utgangspunktet ganske redde for ungene sine, og skeptiske til å slippe dem ut. Da de ble kjent med andre, slapp den mistroen, og barna får gå mer som de vil.
-Denne leiligheten står alltid tom, til disposisjon for møter, barnebursdager og lignende. Vi bruker den til gårdsstyremøter, og har ulike aktiviteter her. Nå har vi for eksempel et opplegg for tenåringsjentene her. De kan komme, se en film. Være sammen. Ha kvalitetstid.
Det er Najats egne opplevelser av hvor mye det betyr å bo i et godt nabolag, som driver henne til å legge ned så stor innsats for Skytterdalen.
- Jeg har fått så mye av å bidra med dette, masse energi og glede. Til tider har jeg selv vært deprimert, men å gjøre noe for andre, og for dette fantastiske nabolaget, løfter meg veldig opp. Jeg får så mye takknemlighet tilbake. Folk sier at jeg er viktig for dem. De byr på seg selv, viser sin sårbarhet, sin lykke.
Hun anbefaler alle mennesker i hele Norges land, om å se de andre personene i nabolaget sitt.
-Små ting du gjør kan bety så mye for et annet menneske. Her i blokkene har vi mange typer folk. Noen sliter med å få seg jobb. Det er folk med rus- og/ eller psykisk helseproblem og nyankomne flyktninger, og andre, som av ulike grunner ikke eier bolig selv. Men så har de alle ressurser, og kan gjøre noe for de rundt seg. Det er så viktig å minne dem på at de er verdifulle!
Her om dagen kom en mann og ville snakke med henne. Hun sa de kunne snakkes i leiligheten som gårdsstyret disponerer, og kokte te.
-Han fortalte at han var ensom. At folk i hjemlandet trodde han hadde alle muligheter nå, når han hadde kommet seg til et av verdens beste land å bo i, men så hadde han ikke en gang klart å få seg jobb.
Najat slår fast at det gir trygghet å være del av et nabolag, der man passer på hverandre. Og at man da kan tørre å betro hverandre ting.
-Det hjelper at noen ser deg og sier, jeg ser du har det vondt nå, men jeg er her for deg. At det vil bli bedre. Eller: Kom og hjelp til med dette, for vi trenger deg! Du er en del av samfunnet vårt her. Og du er verdifull.
-Jeg oppmuntret han om å bli med på dugnad, fest og språkkafe. Og om å bli frivillig i det sosiale arbeidet vi gjør her i nabolaget.
Najat er nå engasjert av BARK, Barnas Røde Kors i Bærum. Der jobber hun med tilrettelegging av aktiviteter, rekruttering av deltakere, opplæring av frivillige, samt rekruttering av frivillige fra Skytterdalen.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
