– Mitt inntrykk er at det er godt forankret hos oss, sier Kari Gjermstad.

Hun er vernepleier med videreutdanning, og jobber ved Team rus og psykisk helse ved Kompetansesenteret i Sarpsborg kommune. Sammen med blant annet kollega Marianne Sandberg driver hun psykoedukative familiegrupper. Gjermstad mener metoden er et godt verktøy. 

– De pårørende har masse informasjon og kompetanse. Det at vi kan samarbeide med poliklinikken gjør også at informasjonsflyten går, og det tror jeg bidrar til at familiene opplever å bli tatt på alvor. Jeg tror det er veldig ryddig for familien.  

Når familier har medlemmer som er alvorlig syke, påvirker det hele familien og ikke minst stressnivået i familien.

– Det at vi kan være med å bidra til å senke det stressnivået er veldig verdifullt. Og det fungerer godt i de familiene vi jobber med. 

– En familiegruppe handler om å involvere og invitere familien inn i behandlingen, Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA)

Samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten

I Sarpsborg har de en god kommunikasjon mellom kommunen og DPSet og å organisere dette arbeidet har ikke vært noe problem, heller ikke med tanke på lokalisering.

– Arbeidet starter med en henvisning og hvordan en pasientsak blir vurdert. Familien kan da allerede ha påbegynt psykoedukativt familiesamarbeid når familiemedlemmet er innlagt, og vi følger opp videre i kommunen i samarbeid med poliklinikken.

Gjennom behandlingsforløpet kommuniserer de bra om noe skal forberedes, avklares eller oppdateres.

– Det er engasjement begge veier, og tro på metoden og pårørendearbeid er utgangspunkt for et bra samarbeid. Ikke minst at det er forankret fra ledelse både i første- og andrelinjetjeneste. Samarbeid om hvilke lokaler eller rom som har vært egnet har vi avtalt på forhånd og tilstrebet å gjøre så forutsigbart som mulig for familien.  

Ser effekten

Gjermstads kollega Marianne Sandberg er spesialsykepleier ved Virksomhet kompetansesenter rus og psykisk helse i Sarpsborg kommune. Hun har drevet enfamiliegrupper og nå flerfamiliegruppe og sier at det har fungert veldig fint.

– Jeg synes det er fint å få det til på tvers av spesialist- og kommunehelsetjenesten. Det forutsetter samarbeid på administrativt nivå. Det er en forpliktende overordnet samarbeidsavtale som DPS Halden/Sarpsborg og samarbeidskommuner har. Metoden er godt egnet som samhandlingstiltak mellom de ulike tjenestenivåene. Også er det veldig fint å være en del av lokale faglig nettverkssamlinger i regi av DPS/TIPS Sør-Øst og delta på veiledninger sammen. Dette forutsetter koordinatorfunksjon.

Gjermstad ser at det er positivt å bruke metoden – på mange måter. 

– Vi ser de pårørende. De får komme med sine bekymringer. Vi har en god måte å kommunisere på å gjøre det mindre stressende for pasientene. Jeg tror enhver pårørende synes det er godt å få uttrykke seg. Få si noe om det de selv har gått gjennom. Det er mye sorg og kanskje skam i enhver forelder eller pårørende, så det er godt å ha en arena du får uttrykke deg. 

Marianne Sandberg, spesialsykepleier ved Virksomhet kompetansesenter rus og psykisk helse i Sarpsborg kommune, sier at de anerkjenner at de pårørende har en kompetanse og ønsker å løfte de opp slik at pasienten skal få et bedre liv. (Foto: privat)

Manualbasert metode

Sandberg forteller at metoden er veldig strukturert og systematisk og man følger samme manualbaserte intervensjon under hele forløpet, noe som også var en fordel da hun tok over en gruppe for en annen behandler.

– Det er det som er tenkt, at man kan starte opp mens pasienten er innlagt på sykehuset og så kan kommunen ta over et sted i forløpet. Arbeid som påbegynnes i sykehusavdeling eller DPS kan videreføres til kommunehelsetjenesten med veiledning fra DPS. Avgjørende da å sikre kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling, sier Sandberg.

Sarpsborg kommune har også igangsatt og gjennomført flerfamiliegruppe med bare gruppeledere fra kommunen med veiledning, som et pilotprosjekt.

– Når vi nå får en sak så tenker vi i de baner, altså familien som en helhet, litt raskere, forteller Gjermstad.  

Tilbakemeldinger fra pårørende

Hvilke tilbakemeldinger har dere fått fra de pårørende? 

– Det blir økt trygghet hos pårørende. Mer kunnskap, forståelse og de føles mer trygge i måten å gi støtte på.  Dette medfører redusert stress i familien, også er det mange pårørende som synes det er godt å få sitt perspektiv på dette. Familiene trenger også støtte i å håndtere lidelsen og lære strategier for å mestre situasjonen. I flerfamiliegruppe trekker flere frem at det er positivt å møte andre familier i lignende livssituasjon, sier Sandberg.

Hun ser nytten av at familiegruppene skjer på flere nivåer.

– Det er veldig naturlig med et samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten som en kontinuerlig prosess, og at det kommunalt følges opp over mye lenger tid. 

Hvordan kan kommuner få dette opp å gå? 

– Det må være forankret hos ledelsen og ansatte må få kompetanse i behandlingsmetoden og få gått på kurs. En må få metoden i ryggmargen. Også er det viktig at folk har troen på metoden. Å ta pårørende på alvor og jobbe helhetlig vet vi er den rette veien å gå, både med tanke på pårørendes helse og i et samfunnsperspektiv. Det har god effekt både på kort og lang sikt, sier Gjermstad.

Hva er ditt heteste tips til andre kommuner som kunne tenke seg å opprette psykoedukative familiegrupper? 

– Forankring er en ting, at ledelsen vil bruke tid på det og satse på det, men det må også være et engasjement der. Ellers vil jeg si: bare start! Vi begynte med flerfamliegrupper som et pilotprosjekt, men enfamiliegrupper er også bra. Pårørendearbeid kan ikke slå feil, påpeker Gjermstad.
 
Hun er også opptatt av at metoden må etterspørres.  

– Vi må snakke med hverandre, ikke over hverandre. Pårørende har gjerne mer i bagasjen og vi må vite hva vi tilbyr. Jeg skulle ønske at dette – også hos oss – bare er starten på et godt behandlingstilbud.  

Ressursbruk

Det går mye tid til familiegrupper når man er i startfasen, under allianseperioden, når man skal ha enkeltmøter med pasienten og pårørende hver for seg.

– Det er mest resurskrevende da, så man er nødt til at det er godt ledelsesforankret på flere nivåer. Også kan jo den kommende problemløsningsdelen vare opp til halvannet år.

Er psykoedukative familiegrupper for ressurskrevende til at alle kan få tilbud om det?

– Nei, det er det ikke. Men det er det å komme i gang, gå på kurs og veiledning, og å holde seg oppdatert som gjerne tar tid. Men dette er jo også forebyggende arbeid for pårørende, på den måten at man kan unngå at også de får behov for helsetjenester selv på grunn av somatisk eller psykisk sykdom de pådrar seg som et resultat av den situasjonen de befinner seg i. 

Sandberg er stolt av det arbeidet Sarpsborg kommune legger ned.

– Her vil jeg gjerne vise til Sarpsborgmodellen også. Kompetansenter rus og psykisk helse har som visjon at Sarpsborg skal være en foregangskommune innen fagfeltet rus og psykisk helse. Dette inkluderer en helhetlig tilnærming der pårørendearbeid er et viktig element, og det er veldig meningsfylt og motiverende. Jeg vil tilføye at psykoedukative familieintervensjoner inngår som anbefalt behandling i retningslinjer, og det å jobbe i forskningsbasert praksis, avslutter hun.