Kommuner som ønsker å innføre evidensbaserte tjenestetilbud, kan nå ta i bruk en ny praktisk modell utarbeidet av NAPHA for å implementere Rask psykisk helsehjelp. Den vil også være til støtte for allerede etablerte team.
Modellen ble lansert på lederdagen i forkant av den nasjonale nettverkssamlinga for ansatte i Rask psykisk helsehjelp (RPH).
– Fra før har vi en evidensbasert metode for RPH, nå får vi også støtte gjennom et praktisk verktøy for å innføre og organisere et godt RPH-tjenestetilbud i kommunene, sier Trond Asmussen, prosjektleder for RPH i NAPHA.
Modellen, med sine støttesystemer og anbefalinger, skal ifølge Asmussen være broen mange har etterlyst mellom det å ha tilgang til en evidensbasert metode og forskning på implementering, til det å faktisk beskrive hvordan man kan innføre og organisere et nytt tjenestetilbud i kommunene.
Kommunene får i modellen klare anbefalinger om hvilke arbeidsoppgaver de må fokusere på i de ulike stegene med å innføre en RPH-tjeneste. Den gir også anbefalinger for arbeidet med å vedlikeholde og utvikle erfarne team.
FASER: Den nye modellen er tilpasset forskjellige faser av implementering og ordinær drift. (Slide fra Trond Asmussens presentasjon av modellen)
Nyheten blir godt tatt imot av Berit Kleppe, enhetsleder for RPH i Bergen:
– Denne modellen vil stadig minne oss på de seks temaene; utforsking, forankring, planlegging/beslutning, oppstart/organisering, oppbygging, full drift, sier hun.
Da hun fikk den presentert på lederdagen, tenkte Kleppe umiddelbart at dette vil lette arbeidet, ikke minst med tanke på forankringen av RPH.
– Som terapeuter ser vi hele tiden den enkelte. Denne modellen vil hjelpe oss med å hele tiden tenke forankring – både innad i kommunen og ikke minst på politisk nivå. Vi må hele tiden forankre slik at vi ser hva som skjer, hvem vi når og hva vi videre kan gjøre. Slik kan vi også sikre at RPH-tilbudet fortsetter i kommunene, sier Kleppe.
GOD MOTTAKELSE: Berit Kleppe, enhetsleder for RPH i Bergen hilser den nye modellen veldig velkommen. (Foto: Karina Lein)
Modellen vil, sammen med data fra den årlige kartleggingsundersøkelsen, fremover gi grunnlaget for NAPHAs implementeringsstøtte til teamene.
I tillegg kan teamene i løpet av 2022 få monitorerings-data på behandlingsresultat, samt ekstern kvalifisert veiledning for å sikre kvalitet og metodetrofasthet – både gjennom implementeringsprosessen og i ordinær full drift av tjenesten.
– Dette er en betydelig forsterking av den norske modellen for Rask psykisk helsehjelp, slår Asmussen fast.
Seniorrådgiver Anette Jørve Ingjer i Helsedirektoratet mener Rask psykisk helsehjelp er blitt mer robust med den nye modellen.
– Nå har vi på plass et nytt støtteapparat rundt både nye og eksisterende team, som følger dem hele veien, sier hun.
Ifølge Ingjer har det vært ei utfordring å holde oversikten over tilbudene rundt om i kommunene.
– Når tilskuddsperioden var over og tilskuddsrapporten sendt, satt vi med null informasjon eller oversikt over det som skjedde i de aktuelle kommunene, sier hun.
Ingjer synes det er bra at kommunene i den nye modellen ikke blir så alene – at de blir en del av et større opplegg:
– De kan sende nye ansatte på opplæring, og de kan gi oppfrisking til de som har jobbet ei stund. De kan få mer støtte fra NAPHA, og alle skal inn i veilederordningen, sier hun.
STØTTEAPPARAT: Anette Jørve Ingjer, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, er fornøyd med å ha fått på plass et støtteapparat rundt RPH-teamene i landet. (Foto: Terje Petter Leiros)
Kvalitet handler ifølge Asmussen om å sikre implementering med høy modelltrofasthet, som vil gi ønskede resultater uavhengig av sted og kontekst.
– Vi har nå satt sammen en helhetlig tilnærming å sikre metodetrofasthet og kvalitet i RPH, sier Trond Asmussen.
Både bruk av fidelitykrav, kvalifiseringsprogrammet med krav om felles utdanning og monitorering av behandlingsresultat, samt den kommende håndboka er tiltak i en slik tilnærming.
– Kvalitet handler også om å vektlegge kunnskapsbasert relasjonsarbeid, kontekstforståelse, individuell tilpasning og prosess/utvikling tilpasset sted og kontekst, forklarer Asmussen.
– Kvalifisert ekstern veiledning, kartleggingsundersøkelse av team og implementeringsstøtte er derfor også tiltak i vår helhetlige tilnærming, fortsetter han.
Berit Kleppe mener det handler om å «ligge foran seg selv».
– Vi skal hele tiden «vri» tjenesten slik at den passer for innbyggerne, sikre at tjenesten leverer på det folk har behov for, sier hun.
Hun mener ikke minst det er bra at modellen hele tiden minner RPH-teamene på at de hele tiden må gå tilbake til innbyggerne – for å se hva folk må ha «nå».
Enhetslederen mener også at den trinnvise prosessen i modellen sikrer at kunnskapen videreføres i kommunene.
– Ved å bruke modellen, «drar» vi med oss kunnskapen videre. Vi sikrer at det ikke blir et «brudd» i prosjektet ved at en leder slutter, for eksempel.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
