Seks tilpasninger kan øke FACT-modellens potensiale i rurale strøk

Seks tilpasninger kan øke FACT-modellens potensiale i rurale strøk

Forskning / Publisert: 22. august 2022.   Endret: 21. september 2022

Områder med lav befolkningstetthet og lange avstander kan utfordre potensialet som ligger i FACT-modellen, men det finnes løsninger. 

Kristin Trane

Kristin Trane (Foto: Mogen/NAPHA)

Kristin Trane (Foto: Mogen/NA...

Kristin Trane er faglig rådgiver i NAPHA, jobber som prosjektleder for FACT Ung og er doktorgradsstipendiat ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP). Hun forsker på FACT-team og har i sin nyeste artikkel sett nærmere på løsninger og utfordringer for bruk av FACT i rurale strøk. 
 
Artikkelen: Frontiers | Flexible Assertive Community Treatment in Rural and Remote Areas: A Qualitative Study of the Challenges and Adaptations of the Model (frontiersin.org) 

1. Interkommunalt samarbeid

– Det å være en del av et interkommunalt samarbeid, kan sies å være en forutsetning for å i det hele tatt kunne etablere FACT-team i norske rurale regioner, sier Trane.   

Alle de rurale FACT-teamene i studien hennes var del av interkommunale samarbeid, selv om det også er utfordrende og kan være tidkrevende på grunn av de mange ulike tjenestene teamene må samarbeide med og at størrelsen på det geografiske nedslagsfeltet øker. 

2. og 3. God planlegging og bruk av digitale verktøy

En av tilpasningene som ble benyttet av de rurale FACT-team i studien, og som viste seg å bidra positivt inn i arbeidet, ble kalt «konteksttilpasset planlegging». Dette handlet både om å planlegge nøye hvem som dro hvor, å besøke flere brukere samtidig og bruke tiden i bilen aktivt.

– Denne tilpasningen ser ut til å kunne øke bruken av tverrfaglig kompetanse, gjøre det enklere å håndtere krisesituasjoner, øke muligheten til å jobbe intensivt oppsøkende og redusere tidsbruken. 

Dette gjaldt også ved bruk av digitale verktøy i kombinasjon med denne tilpasningen. I større eller mindre grad beskrev alle teamene bruk av digitale verktøy, både til møter og i oppføling av de brukerne som ønsket dette.

– Et team-medlem fortalte for eksempel om hvordan de ofte brukte digitale verktøy for å nyttiggjøre seg den tverrfaglige kompetansen. Hvis for eksempel en fagperson drar ut, kan en sammen med bruker koble opp en eller flere andre digitalt. 

4. Geografisk spredning av ansatte

Digitale verktøy ser ut til å kunne bidra til at FACT-team kan fungere selv om teamet ikke sitter fysisk sammen hele tiden, både ved at avstandene og tidsbruken reduseres samt at bruken av den tverrfaglige kompetansen kan økes.  

– I noen team var ansatte geografisk lokalisert ulike steder. Dette ser ut til å kunne fungere hvis teamene samtidig har fokus på å bruke den tverrfaglige kompetansen på tvers og sikrer teamtilhørighet. 

5. Delegering av oppgaver til andre tjenester

Alle teamene beskrev at de i større eller mindre grad delegerte oppgaver for å håndtere avstandsutfordringene.

– Denne tilpasningen kan være hensiktsmessig om teamene har god oversikt over de delegerte oppgavene. Stor grad av delegering kan imidlertid redusere muligheten for å jobbe i tråd med modellen. 

6. Lavere «caseload»

Mange av utfordringene og tilpasningene til de rurale regionene ble beskrevet å ta mye tid. Dette gjorde at teamene beskrev at de måtte ha en lavere «caseload» enn det som skisseres i FACT-modellen, altså at de fulgte opp færre personer.

– Lavere «caseload» gir ikke direkte konsekvenser for oppfølgingen av den enkelte bruker. Samtidig vil det gjøre noe med kostnadene i rurale team kontra urbane.  

Anbefaler ikke delte stillinger og færre tavlemøter 

Temaene beskrev to tilpasninger som ser ut til å gjøre det vanskeligere å jobbe i tråd med modellen.

– Delte stillinger ble beskrevet å hemme kontinuiteten, teamtilnærmingen og at mye tid kan gå bort på informasjonsutveksling. Delte stillinger ble også beskrevet å gjøre at tavlemøtene tok mer tid.

Noen FACT-team hadde heller ikke daglige tavlemøter.  

– Også dette ser ut til å gjøre det vanskeligere å jobbe i tråd med modellen, særlig relatert til at det vanskeliggjør mulighetene for å jobbe i tråd med den tverrfaglige teamtilnærmingen, sier Trane.  

Temaside

Mer om

Act- og fact-team Fact Forskning Fact-modellen Rurale strøk Fact ung

Les også

Publisert: 23/6/2022
Forskning

Det norske tjenestesystemet har barrierer for integrert behandling, men FACT-team kan gi muligheter  

Publisert: 26/4/2022
Forskning

Integrert behandling i FACT-team – vanskelig, men viktig

Publisert: 21/4/2022
Forskning

Overrasket over hvor gode erfaringer brukerne hadde hatt med FACT

Publisert: 26/1/2022
Praksiseksempel

– FACT-samarbeidet er et gode for de kommunale tjenestene

Publisert: 25/10/2021
Praksiseksempel

Tjenestemottakerne har tilgang til allmennlege og fysioterapeut gjennom FACT-teamet

Publisert: 15/3/2024

For å lykkes med FACT er det viktig at teamet har felles forståelse av modellen, er trygge på hverandre og jobber dynamisk

Siste fra Kunnskapsbasen
Publisert: 03/12/2024
Praksiseksempel

Tar grep for å gi innbyggerne i Lillestrøm lettere vei til psykisk helsehjelp

– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss

Publisert: 21/11/2024
Praksiseksempel

Fra fragmentert til helstøpt psykisk helse- og rustilbud i Frogner bydel

– Ta med medarbeidere og brukerrepresentanter og spør hva som kan gjøres annerledes. Ikke vær redd for å utfordre dagens praksis!