Den første opptrappingsplanen gikk fra 1999 til 2008. Noe av målet med den var å utvikle lokalbasert psykisk helsearbeid i form av kommunale psykiske helsetjenester og distriktspsykiatriske sentre (DPS-er) i spesialisthelsetjenesten. Planen medførte nesten fem tusen nye årsverk, og 2,8 milliarder i øremerkede driftstilskudd – bare for kommunene. Planen ble startskuddet for en ny faglig kurs i psykisk helsearbeid i Norge.  

Den nye opptrappingsplanen ble varslet da Hurdalsplattformen ble lansert. NAPHAs ønsket i vårt innspill til planen blant annet en helhetlig satsing på lavterskeltilbud og folkehelsearbeid, fortsatt satsing på samhandlende tilbud som FACT-team samt en bredere satsing på brukerstyrte tilbud. 

• Barn og unges selvrapporterte psykiske helseplager er redusert med 25 prosent 
• Andelen av unge som blir uføre med bakgrunn i psykiske plager og lidelser er redusert 
• Innbyggere i alle kommuner har tilgang til kunnskapsbaserte lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus 
• Barn og unge som henvises til psykisk helsevern barn og unge (PHBU) får tilbud om en vurderingssamtale for avklaring av videre oppfølging i spesialisthelsetjenesten eller den kommunale helse- og omsorgstjenesten 
• Gjennomsnittlig ventetid til psykisk helsevern skal reduseres og på sikt være lavere enn 40 dager for psykisk helsevern voksne (PHV), 35 dager for psykisk helsevern barn og unge (PHBU) og 30 dager for tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB) 
• Hindre nedbygging av sengeplasser og sikre at døgnkapasitet i psykisk helsevern er på et nivå som møter behovet for å ivareta barn, unge og voksne med alvorlig psykisk lidelse som har behov for døgnbehandling 
• Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblem har økt levealder, og forskjellen i levealder mellom denne pasientgruppen og den øvrige befolkningen er redusert 
• Helsepersonell har mer tid til pasienter, brukere og fagutvikling 

NTB varslet denne uken at EU-kommisjonen setter av 1,23 milliarder euro til å styrke satsingen i medlemslandene.

Summen, som tilsvarer 14,5 milliarder kroner, skal gå til initiativer innen psykisk helse i de 27 EU-landene og skal gjøre psykisk helse til en av grunnpilarene i helsepolitikken.