Nå kan alle norske kommuner begynne å bruke Brukerplan igjen, for å få oversikt over hva akkurat deres innbyggere trenger av tjenester innen psykisk helse og rus.
Ole Bergesen, registerleder i Brukerplan i KORFOR, Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest, forklarer dette om de nye endringene som har kommet:
– Nå er brukernes rettigheter godt ivaretatt i Brukerplan. Brukerne skal informeres om registreringen på forhånd, og har rett til innsyn, retting og sletting. Dette sikrer at alle brukere kan være trygge på at deres data ikke kommer på avveie.
Ny forskrift for Brukerplan av Helse- og omsorgsdepartementet, trådte i kraft 1. januar 2024.
– HOD laget forskriften for å hjemle innsamling fra NAV og barnevern, i tillegg til kommunale helse- og omsorgstjenester, samt for å skape et varig grunnlag for Brukerplan, forteller Bergesen.
– Så langt er innsamlingen basert på dispensasjon fra Helsedirektoratet, fordi en forskriftsbasert innsamling krever ny teknisk løsning og ellers alt som er nødvendig for å starte en ny innsamling av personopplysninger, inkludert vurdering av personvernkonsekvenser.
For tiden pågår ekstern sikkerhetstest av den nye løsningen.
– Vurdering av personvernkonsekvenser er til vurdering hos PVO, Personvernombudene i Helse Stavanger. Per i dag kan kommunene kun kan samle inn data fra kommunale helse- og omsorgstjenester, ennå ikke fra NAV og BV. Vi ligger an til å få den nye løsningen helt på plass før sommeren.
En del kommuner har nå startet kartlegging med dispensasjon.
– Frogn, Hå, Klepp, Sauda, Time, Haugesund, Stord og Egersund har begynt å kartlegge med den nye løsningen, forteller Bergesen.
– Stadig flere kommuner underskriver samarbeidsavtaler som gjør at de kan gå i gang med kartleggingen. Vi håper og tror at nærmere 100 kommuner vil kartlegge i 2024, og enda flere i 2025. KORUS er viktige i dette arbeidet, fordi de arbeider tett på kommunene og vil bistå i opplæring og fornuftig bruk av kunnskapen som kommer frem i brukerplankartleggingene.
Det er KORFOR som står bak arbeidet med ny versjon.
– Vi begynte med risiko- og sårbarhetsvurdering (ROS) høsten 2021. Vi fikk bistand fra Helse Vest IKT, som stilte med et bredt sammensatt team. Sammen vurderte vi en rekke risikoer i Brukerplan og hvordan risiko burde reduseres.
– Brukerplan-teamet brukte ROS-rapporten som utgangspunkt for det videre arbeidet med endringer på brukerplan.no og i vurdering av personvernkonsekvenser. Vi hadde bistand fra SIKT, Kunnskapssektorens tjenesteleverandør, i denne prosessen, forklarer Bergesen.
Formålet med Brukerplan er å få kunnskap om omfanget av tjenester til brukere med rusmiddelproblemer og psykiske helseproblemer, og om forventet etterspørsel etter tjenester på området.
– I praksis foregår arbeidet med Brukerplan i den enkelte enheten i kommunen som jobber direkte med målgruppene, forklarer Bergesen.
– Enhetene begynner med å informere brukerne om registreringen, og om at de kan reservere seg.
– Selve kartleggingen utføres på brukerplan.no av fagperson som kjenner brukeren. Hvilken instans vedkommende jobber i kan variere. Kartleggingen skjer årlig eller annethvert år, det er opp til kommunen. Nasjonale rapporter følger en to-års syklus, med kartlegginger fra to kalenderår.
Kommunene får bistand fra sitt regionale KORUS til kartleggingen. Etter kartlegging mottar kommunene en rapport fra KORFOR. KORUS og NAPHA bistår kommunene med oppfølging av rapportene.
Bergesen slår fast at det er mange grunner til at kommunene bør ta i bruk Brukerplan.
– Kommunene vil få bedre oversikt over brukerne sine. De kan vurdere, prioritere og dokumentere. De vil få god oversikt over dagens bruk, og forventet bruk av tjenestene.
Han forteller at man har sett flere eksempler på kommuner som har fått seg noen aha-opplevelser ved å bruke dataene som har kommet fram.
– Noen steder har man oppdaget at man må sette inn flere hjelpetiltak mot barn av disse brukerne, for eksempel, og ta mer tak i boligspørsmål. Fysisk helse i målgruppen er også et tema som har dukket opp.
For tida jobber KORFOR med å opplæringspakken, som kommunene som kartlegger kan bruke.
– Opplæringspakken vil bli sendt til KORUS, som deler den videre med kommunene.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
