Stabile boforhold grunnleggende

Stabile boforhold grunnleggende

Publisert: 25. oktober 2011

-Stabile boforhold er viktig for å lykkes også med øvrige tjenester til mennesker med alvorlige psykiske lidelser og store rusproblemer.

Sissel Landsnes (t.v.) og Gunnar Vold Hansen

PRESENTERTE BOTILBUD: 24.oktober presenterte miljøterapeut Sissel Landsnes (t.v.) og forsker Gunnar Vold Hansen et botilbud fra Bergen, for rundt 20 deltakere i Nasjonalt temanettverk for mennesker med psykiske lidelser og behov for omfattende tjenester. Foto: Roald Lund Fleiner/NAPHA.

PRESENTERTE BOTILBUD: 24.okto...

Det sier forsker ved Høgskolen i Østfold, Gunnar Vold Hansen. Han har sett nærmere på et botreningssenter i Bergen. Det er et halvannet år gammelt botilbud for mennesker med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer. Senteret består av ni leiligheter, samt en base med to heltidsansatte miljøterapeuter, fire rullerende helgevakter og Securitas som går runder om natta.

-Lettere tilgang

-Botilbudet bidrar til at beboerne har lettere tilgang til tilpassede og riktige tjenester fra andre deler av tjenesteapparatet enn de ellers ville hatt. Samtidig gir det eksterne tjenesteytere lettere tilgang til beboerne enn de hadde før de fikk boligen, sier Vold Hansen.

Presenterte erfaringer

24.oktober var rundt 20 deltakere i Nasjonalt temanettverk for alvorlige psykiske lidelser samlet i Oslo. Sammen med miljøterapeut ved botreningssenteret, Sissel Landsnes, presenterte Vold Hansen erfaringer fra botilbudet. Tilbudet startet opp i 2010, og har følgende målgruppe:

  • Tidligere bostedsløse eller som bor svært uegnet
  • Store psykiske lidelser
  • Alvorlig, pågående og vedvarende rusproblem
  • Klarer ikke å bo i vanlig bolig
  • Har behov for tett oppfølging for å kunne mestre hverdagslige utfordringer

Stolthet og livskvalitet

De ni beboerne, bestående av syv menn og to kvinner, manglet alle egen fast bolig før de fikk tilbud ved botreningssenteret.

-Stoltheten over å ha en egen og fin bolig, som jeg opplevde hos mange av beboerne, ga et klart inntrykk av at tilbudet ga mange av dem økt livskvalitet, mener Vold Hansen.

-Ingen pekefingerfunksjon

En av de til sammen ti leilighetene er den såkalte basen, hvor de ansatte holder til. De driver ikke behandling, men er der for å yte omsorg ved behov, være et samlingspunkt for de som ønsker det, og hjelpe til med praktiske gjøremål.

-Å bygge gode relasjoner til beboerne er vårt viktigste mål. Vi har ingen pekefingerfunksjon, og tillater at de ruser seg i sine egne leiligheter. Men vi tillater ikke rus i basen, forteller Sissel Landsnes,  en av to miljøterapeuter i bofellesskapet.

Kontakt via samarbeid

En del av relasjonsbyggingen går ut på ikke å gjøre ting for beboerne, men med dem:

-Vi rydder aldri leiligheten for dem, men sammen med dem og etter deres ønske. Når vi gjør praktiske oppgaver sammen med dem oppnår vi en veldig god kontakt, sier Sissel Landsnes.

Godt besøkt

Hun forteller også at basen er godt besøkt av beboerne, som kommer innom for en kaffekopp, for å ringe eller prate.

-Vi har vel et snitt på rundt 25 besøk fra beboerne til oss i basen hver dag, sier hun.

Positive erfaringer

Sammen oppsummerer Landsnes og Vold Hansen følgende positive erfaringer etter ett og et halvt års drift av tilbudet:

  • Beboerne har i stor grad slått seg til ro, og tilbringer de fleste netter i sin egen leilighet
  • Tilbudet har ført til færre innleggelser
  • Beboerne, som tidligere kunne befinne seg på hospits, psykiatrisk sykehus eller på gata, er mer tilgjengelige for hjelpeapparatet enn før. Dermed kan tjenesteyterne jobbe mer effektivt, og yte mer riktige tjenester til riktig tid
  • De ansatte i basen fungerer som et bindeledd mellom beboerne og andre deler av tjenesteapparatet, slik at beboerne får lettere tilgang til tilpassede og koordinerte tjenester enn før
  • Både pårørende og beboerne selv opplever boligen som trygg og viktig for beboerne

Negative erfaringer

Også noen ulemper hører med blant erfaringene:

  • Omsetning av rusmidler foregår. Dette kan skyldes det relativt store antallet boliger som er samlokalisert, og som dermed gjør at miljøet trekker til seg andre fra rusmiljøet som ikke bor der. Dermed skapes konflikter rundt bl a gjeld
  • Ulik sammensetning av beboere skaper uønsket ruspress for noen av dem, bl a de som går på Legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Større bemanning og mer homogen brukergruppe kunne motvirket slike konflikter
  • Boligen ligger tett inntil naboene, som blir vitne til rusaktivitet og opplever en del bråk
  • To av beboerne har ikke fått forlenget kontrakt, blant annet på grunn av mange naboklager

Det vil etterhvert komme en rapport om dette botilbudet, som legges ut på NAPHAs nettsider.

Nasjonalt temanettverk for mennesker med psykiske lidelser og behov for omfattende tjenester besøkte i juni ulike botilbud i København. Les napha.no-artikler fra besøket:

RUS OG PSYKISKE LIDELSER-NETTVERK
  • Nettverket ble etablert av Høgskolen i Østfold på oppdrag fra NAPHA i 2010, og skal fungere frem til slutten av 2012
  • Deltakerne representerer både kommuner, spesialisthelsetjeneste og brukererfaring
  • Målet er å få frem og dele gode praksiseksempler og erfaringer fra feltet

Mer om

Nyheter

Les også

Publisert: 14/12/2012

Mer enn bare ord?

Publisert: 21/8/2015

Får folk i hus

Publisert: 24/8/2015

Bra nok for Birken

Publisert: 27/8/2015

13,5 mill til barn av foreldre som sliter

Publisert: 27/8/2015

Psykisk helse-show for folk flest

Publisert: 02/9/2015

Nytt hefte om selvhjelp

Aktuelt
Publisert: 12/3/2025
Arbeid og psykisk helse

Nyttig modell for kommuner som vil jobbe smart med folkehelse og ungdom

– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!