Hvordan er situasjonen på psykisk helsefeltet etter Opptrappingsplanen, som foregikk i perioden 1998–2008? Det er tema i siste nummer av Tidsskrift for psykisk helsearbeid.
"Tiden etter Opptrappingsperioden har vært preget av omstillinger i mange ulike miljøer, både i statsforvaltningen, forskningsmiljøer, brukerorganisasjoner og i tjenestene for øvrig. Perioden kan til en viss grad beskrives som et midlertidig vakuum; av ettertenksomhet på det man oppnådde og av en begynnende nyorientering mot en videre utvikling av det psykiske helsefeltet i tiden fremover. Hva er det nå som vil komme innenfor det psykiske helsefeltet, og hvor står myndighetene".
Dette skriver Tidsskrift for psykisk helsearbeid i lederartikkelen i sitt nye temanummer "Etter Opptrappingsplanen".
Lederartikkelen fremhever at det i tidsperioden for Opptrappingsplanen ble investert betydelige midler og oppmerksomhet på forskning, kunnskapsdannelse og nye typer tjenestetilbud, særlig i tilknytning til de desentraliserte tjenestene.
-Toneangivende miljøer, forskere og praktikere er invitert til å skrive sine tanker om tiden som har vært etter Opptrapningsplanen, og om utfordringene som kommer, sier redaktør Tonje Lossius Husum.
Nummeret inneholder blant annet artikler om nettbasert individuell plan, gode overganger, samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste, brukerperspektiv og om nedbygging av gamle og oppbygging av nye tjenester.
-Spennende og viktige temaer nå i perioden etter Opptrappingsplanen og i starten av Samhandlingsreformen, mener Husum.
Hjørdis Fodstad ved Høgskolen i Oslo har sammen med Reidun Norvoll ved Universitetet i Oslo hatt ansvaret for temanummeret om tiden etter Opptrappingsplanen. De mener Opptrappingsplanen ga gode resultater på flere områder.
-I tidsperioden har det for eksempel kommet flere typer tilbud av tjenester, og det er utviklet en solid base for brukermedvirkning i tjenestene som det kan videreutvikles og bygges videre på, skriver de.
Samtidig peker de på det de mener er en mer uheldig utvikling:
-Opptrappingsplanen har samtidig – i tråd med øvrige samfunnstrender – medvirket til en sterkere medikalisering og helsegjøring av menneskers problemer. Dette kan innebære en fare for at det verdifulle kunnskapsgrunnlaget til de sosialfaglige og brede helsefaglige profesjonene mistes av synet, står det i lederartikkelen.
I artikkelen retter de også blikket fremover mot Samhandlingsreformen:
-Den nye Samhandlingsreformen kan bidra til å introdusere samarbeidsformer med enda mer sammensveiset grensesnitt mellom psykisk helsevern og det psykiske helsetilbudet i kommunene. Flere steder i landet er det iverksatt konstruktivt interkommunalt samarbeid og nettverk i samarbeid med høgskolene og universitet for økt kompetanseutveksling og –utvikling, påpeker Fodstad og Norvoll.
De understreker at en viktig oppgave for Tidsskrift for psykisk helsearbeid vil være fortsatt å hegne om og fortsatt stimulere til et bredt tverrfaglig felt i tiden etter Opptrappingsplanen.
Neste og siste utgave av Tidsskrift for psykisk helsearbeid i 2011 skal handle om bedring og bedringsforskning.
I den forbindelse arrangerer tidsskriftet et fagforum om samme tema 25. november, i samarbeid med Høgskolen i Bergen.
Les mer både om fagforumet og om priser på abonnement på tidsskriftet.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
